Drammenselva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 10. aug. 2010 kl. 22:03 av Idioma-bot (diskusjon | bidrag) (robot legger til: lt:Dramenas (upė))
Drammenselva

Drammenselva er navnet på elva som danner nedre del av Drammensvassdraget. Elva renner fra Tyrifjorden ved Vikersund til den møter havet innerst i Drammensfjorden i Drammen. På sin vei mot havet passerer den en rekke stryk og fosser. De største er Vikerfoss, Geithusfoss, Kattfoss, Gravfoss, Embretsfoss, Døvikfoss og Hellefoss. Elva har underveis tilsig fra flere bekker og elver. De største er Snarumselva (Kista), Simoa, Bingselva, Hoenselva, Vestfosselva og Loselva. Elva har en middelvannføring på ca 300 m3/s.

Drammenselva er kjent som lakseelv i skriftlige kilder allerede i 1163. I 1309 måtte Paven dømme i en strid om rettighetene til laks ved Døvikfoss. Biskopen på Hamar eide gården Biskopsrud og dermed vestre side av fossen. Elva er nå best kjent som lakseelv på strekningen fra Drammen og opp til Hellefoss ved Hokksund. Det er laksetrapp ved Hellefoss, Døvikfoss og Embretsfoss. Elva har siden 1987 vært infisert med lakseparasitten Gyrodactylus salaris og på grunn av dette slippes ikke laksen lenger enn til Døvikfoss.

Rekord for laks tatt i elva er 34 kg (fra 1934), og den største gjedda som er tatt var 17 kilo. Laksefisket varer frem til 1. november. Laksefisket og laksestammen opprettholdes derfor gjennom kultivering og utsetting av laksunger, basert på lokal stamfisk. Fangsten av laks ligger vanligvis mellom 5000 til 10000 kg.

Historie

Tidligere var Drammensvassdraget kjent for stor treforedlingsindustri med en rekke papir- og treforedlingsbedrifter lokalisert langs elva og sideelver.

Eksterne lenker