Klimaendring

Endringer i CO₂-konsentrasjon, temperatur og støvpartikler i atmosfæren de siste 400 000 år. Figuren leses fra høyre mot venstre.

Den samme figuren avgrenset til CO₂, leses fra venstre mot høyre. Se også fotnote om tolkning.

Se også Global oppvarming

Klimaendringer er naturlige variasjoner av jordens globale, eller regionale, klima over tidsperioder på flere tusen år. En klimaendring innebærer at «gjennomsnittsværet» over tid endrer karakter, f.eks. mer eller mindre nedbør, lavere eller høyere temperatur, mer eller mindre vind osv. Slike endringer kan ha utenforliggende årsaker som f.eks endringer i jordens bane rundt solen, meteornedslag, eller endret solaktivitet. De kan også forårsakes av interne prosesser på Jorden som f.eks store vulkanutbrudd. Det er mye som tyder på at menneskelig aktivitet er i ferd med å skape en ny klimaendring, også kalt global oppvarming. Klima er ingen statisk størrelse, derfor har klimaendringer forekommet til alle tider.

I flere hundre millioner år har klimaet vært mye varmere enn i vår tid, bl.a. uten is ved polene. For 50 millioner år siden begynte klimaet å bli kaldere. Isen la seg ved sydpolen (Antarktis) for 30 millioner år siden, og for 5 millioner år siden også i Arktis. De siste 2,5 millioner år har vært dominert av stadige istider, først med varighet rundt 40 000 år, men for 900 000 år siden gikk istidene over til å vare ca 100 000 år. Mellom istidene har det vært varmere perioder (mellomistider) med varighet på 5000 - 25 000 år. Den siste istiden sluttet for ca 10 000 år siden. Istidene lar seg for en stor del forklare ut fra periodiske endringer i jordens bane rundt solen.

Menneskeskapt klimaendring

Se også Global oppvarming

I omlag 5 000 år har mennesket flere steder påvirket mikroklimaet (det lokale klimaet) ved å dyrke jordbruksareal og på den måten fortrenge skogs- eller myrområder som ville bunder drivhusgasser. Gjennom utslipp av drivhusgasser siden begynnelsen av den industrielle revolusjon er det mye som tyder på at mennesket også har begynt å påvirke det globale klimaet gjennom utslipp av drivhusgasser fra industrielle prosesser. Det er vitenskaplig enighet om at det foregår menneskeskapt økning av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren, men omfanget og konsekvensene av den globale oppvarmingen er ikke fullt kjent.

Det er stor enighet blant verdens klimaforskere om at konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren er økende, og at denne økningen er menneskeskapt gjennom blant annet avskoging og forbrenning av fossile brennstoff som kull, olje og gass. Det er også i stor grad enighet om at temperaturen har en økende tendens, og at den har hatt det i flere tiår. Det er i veldig stor grad enighet blant klimaforskerne om at det er de menneskeskapte drivhusgassene som forårsaker temperaturstigningen.

Det er imidlertid ikke full enighet om hvor mye temperaturen kommer til å stige, og hva som blir konsekvensene av dette. Det er mulig at temperaturøkningen bare er en del av de naturlige svingingene i temperaturen på Jorden og som har foregått gjennom hele planetens historie, men klimaforskningen har gitt sterke indikasjoner på at økningen i hovedsak er menneskeskapt.

Klimaindikator

Blomsterstøv - pollen - er den beste klimaindikatoren. Spesielt fra varmekjære planter som kristtorn, eføy og misteltein. Dessuten brukes studier av isotop er; spesielt forholdet mellom ¹⁶O og ¹⁸O i iskjerner fra Antarktis. Analyse av sedimentkjerner er mindre nøyaktige, men de gir data lenger tilbake i den geologiske historien.

Konsekvenser for Norge

Økt ekstremvær er blant konsekvensene med mer nedbør på sør- og vestlandet.

Innenfor klimaforskningen i Norge har det nasjonale satsingsområdet vært å framstille prognoser for klimautviklingen. Vesentlig arbeid ble gjort gjennom det koordinerte prosjektet RegClim på midten av 2000-tallet hvor det en tid hadde seks deltagende norske klimainstitutter og som ble finansiert gjennom Norges forskningsråds Forskningsprogram om endringer i klima og ozonlag under Området for miljø og utvikling.

Blant resultatene er scenarioer som antyder økt temperatur i Norge, og avhengig av landsdel vil den årlige gjennomsnittstemperaturen stige med mellom 2,5 °C og 3,5 °C., mest i innlandet og i nordlige delene av landet mens vintrene vil bli mildere. Nedbørsmengden vil øke avhengig av landsdel på mellom 5 og 20 prosent, og med størst økning langs kysten i sørvest og helt i nord. For hele Norge blir det årlig inntil 4 flere døgn med sterkere vind enn 15 m/s, som er stiv til sterk kuling.

En viktig side ved klimaendringene i Norge er økt ekstremvær. Ettersom ekstreme værforhold er sjeldent er både samfunn og natur dårlig forberedt på virkningene av ekstremvær. Kostnadene kan derfor bli store. Fra samfunnets side er klimatilpasning viktig ettersom sårbarhet for klimaendringer skyldes manglende tilpasning.

Forsikringsutbetalinger kan være en indikasjon på utgiftene forårsaket av ekstreme værforhold. På 1980-tallet var forsikringsutbetalingene til sammen 127 milliarder for hele tiåret. Mellom 1990 og 1995 har flommer, stormer og orkaner ødelagt eiendom for nesten 1000 milliarder kroner, åtte ganger mer enn på hele 1980-tallet.

Et annet koordinert forskningsprogram er NORKLIMA (Klimaendringer og konsekvenser for Norge) hvor forskningssenteret Cicero står sentralt og som strekker seg over ti år, 2004-2013. Det ser på direkte og indirekte effekter av klimaendringer på natur og samfunn og som grunnlag for samfunnsmessige tilpasningstiltak.

I henhold til NORKLIMA vil klimaendringer få konsekvenser for enkeltarter av planter og dyr, og for hele økosystemer. Enkelte fiskearter som torsk og sild svarer på økte temperaturene ved å flytte til kaldere områder. Varmere vannmasser vil kunne resultere i introduksjon av sørlige fiskearter. Dagens fiskearter kan «få mindre føde i perioder og bestander av dagens arter kan bli redusert» - med de økonomiske følger det kan få for fiskerisamfunn langs kysten. Enkelte arter som har Norge som sin sørlige grense vil søke nordover og høyere til fjells mens arter i Norge som lever på grensen for sin nordlige utbredelse vil kunne få utvidede områder både nordover og i høyden.

De samlede økonomiske kostnadene vil trolig være små så lenge temperaturen ikke øker mer enn noen få grader. Det skyldes blant annet positive effekter som at lengre vekstsesong og høyere temperaturer gir økt produktivitet i jord- og skogbruket, at økt nedbør kan gi økte inntekter fra vannkraft, mens økte temperaturer vil redusere oppvarmingsbehovet. Negative virkninger for Norge vil være at økt hyppighet og intensitet av ekstremvær kan gi store skader fra blant annet flom og skred og vil gi konsekvenser for lokalsamfunn og eksisterende bosetningsmønster. Disse negative virkningene kan være med på å minske de positive effektene av global oppvarming i Norge.

Det viktigste poenget når det gjelder virkninger av klimaendringer for Norge er likevel at Norge er en del av verden, og at det gir liten mening å se på virkningene i Norge isolert: Det som skjer i resten av verden berører oss økonomisk, politisk, sosialt og moralsk. Virkningene av klimaendringene vil bli store, og de kan bli svært dramatiske.

Tema for Verdens meteorologidag 2008

I Norge valgte Meteorologisk Institutt klimaendring som tema for Verdens meteorologidag 2008. Dette er en av FNs Verdensdager som markeres den 23. mars hvert år.

Fotnoter

Note til graf som viser CO2 innhold i atmosfæren siste 400000 år: Denne grafen vises ofte i forbindelse med påstanden om at CO2 innholdet i atmosfæren er høyere nå enn noensinne. Denne tolkningen er en av flere mulige og ikke nødvendigvis riktig.

Årsaken er: Man har ikke 400000 punkters oppløsning på x aksen. Derfor er det umulig å plotte 400000 års CO2 innhold. Man løser dette ved å plotte f.eks. gjennomsnittsverdien (eller glidenede gjennomsnitt) av minst 500 år (400000 målinger / 800 piksler i bildet). Dvs et enkelt punkt er ikke CO2 innholdet det året, men gjennomsnitts CO2 innholdet den 500 årsperioden. Slike gjennomsnitt kan inneholde store variasjoner uten å synliggjøre disse. Unntaket er den aller siste utviklingen. Der vises årsgjennomsnitt innafor kortere perioder.

Tilsvarende utfordringer har man f.eks. i kurver som viser historiske aksjekurser. Ser man på en kursutvikling i en aksje over mange år kan det ofte se ut som om siste utslag er ekstremt i historisk sammenheng.

Litteratur

• A. Berger og M.-P. Loutre: Paleoclimate sensitivity to CO₂ and insolation. Ambio. Vol. 26. No 1. pp. 32-37. 1997.
• Ramberg, Bryhni, Nøttvedt: Landet blir til, kap. 15 og 16. Norsk geologisk forening, 2006.
• Muller and MacDonald: Ice ages and astronomical causes, Springer 2002.
• ENVI2150 Climate Change Scientific Issues
• Intergovernmental Panel on Climate Change (FNs klimapanel)
• Hov, Øystein: De viktigste menneskeskapte inngrep i atmosfærens tilstand, 7. desember 2000 (hovedteksten er på engelsk)

Eksterne lenker

• SNL-artikkel
• Miljøstatus i Norge: Globale klimaendringer
• Miljøstatus i Norge: Konsekvenser av klimaendringer
• Miljøstatus i Norge: Klima i Norge
• Klimaendringer rammer hardest i fattige utviklingsland