Wikipedia:Tinget

Tinget

Torget

Nybegynner

Notiser

Tinghaugen på Frosta hvor Frostatinget ble holdt.

Tinget er Wikipedias felles talerstol. Her kan man diskutere forslag og tanker med andre wikipedianere. Diskusjoner som har interesse for flere og handler om Wikipedia-prosjektet, hører hjemme her. Diskusjoner som ikke passer her kan bli flyttet til mer passende sider.
Husk å signere innleggene dine med ~~~~ på slutten!

Arkiv Tidligere arkiv Arkiv fra før 2007 Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 januar februar mars april

Checkuser/oversight på nowiki

Den siste tiden har det vært flere saker som har krevd bruk av checkuser-verktøyene på nowiki. I hovedsak har jeg håndtert dem, selv om andre stewards har gjennomført dem. I den forbindelse har jeg fått noen slengbemerkninger om at vi er så store at vi burde håndtere dette på egenhånd (i tillegg til at det er en rolleblanding for meg jeg ikke liker). Jeg foreslår derfor følgende til diskusjon for etablering av regler, og etterhvert valg av personer med tilgang til verktøyene.

Beskrivelse av verktøyene

Felles for begge verktøyene er at handlinger som gjøres logges i en hemmelig logg, slik at begge gruppene er avhengig av å kontrollere seg selv, eventuelt i samarbeid med forvaltere eller ombudsman commision.

Checkuser

•  Gir tilgang til å se hvilken IP-adresse en bruker kommer fra
• Gir tilgang til å se «UserAgent» (Operativsystem, nettleser og installerte utvidelser) på en bruker
• Gir tilgang til å se at en bruker har sendt en annen bruker e-post
• Gir tilgang til å se hvilke brukere som kommer fra en «IP-range», for å lettere sjekke om konsekvensene ved å blokkere hele ISPer eller geografiske områder hos en ISP.
• Gir tilgang til mailingliste for alle checkusere på alle prosjekter, hvor vandalismebekjempelse på tvers av prosjekter koordineres.

Oversight

• Kan blokkere brukere uten at det logges offentlig og skjule kontoer fullstendig fra brukerlista
• Kan skjule informasjon tilsvarende sletteverktøyet til administratorer, men i tillegg skjule informasjonen fra administratorer (vanlig på de fleste wikier å skjule i stedenfor å slette ved sjikane og publisering av personlig informasjon; vi har ikke vane for å bruke disse verktøyene her, selv om vi nok burde i endel tilfeller)
• Sletting og skjuling av handlinger i loggene

Overordnede krav (fra Privacy policy, det vi må forholde oss til uansett)

• Man må være minimum 18 år gammel, og sende inn kopi av pass/førerkort/bankkort til Foundation.
• Man kan velges på to måter, begge krever at det er minimum 25-30 avgitte stemmer.
  • Minimum 70-80% støtte i en avstemming
  • Flest stemmer i et valg mellom kandidater (5 kandidater, og f.eks. 3 «plasser» som skal fylles, så vil de 3 med flest stemmer få vervet.
• Det må være minimum 2 brukere med tilgangen på wikien. Dersom en gir fra seg tilgangen sin, og det bare blir 1 bruker igjen, så vil denne også miste tilgangen, frem til en annen person velges, slik at det blir minimum 2 igjen.
• Dersom tilgangen ikke brukes på ett år, vil man miste tilgangen.

Til diskusjon (overordnet)

• Tilgang til personsensitiv eller identifiserende informasjon er noe som krever at man har tillit. Er dette et område vi bør ha gjenvalg/bekreftelse av tillit årlig?
• Valgmetodikk, skal vi ha tilsvarende en adminavstemming for de som ønsker å få tilgang, eller skal vi ha en årlig avstemming hvor man sier at «vi trenger kandidater til å fylle våre 4 plasser som checkuser. Alle som vil være kandidat kan stille», og vi velger de 4 som får flest stemmer?
• Krav om å være admin fra før? (teknisk sett ikke et krav, men unaturlig å ikke ha det)

Til diskusjon (checkuser)

• Krav om offentlig logg (et eller annet sted logges det at “det er utført en checkuser på bruker sokkedukke, grunnet mistanke om å være en sokkedukke i avstemming”).
  • Bør i såfall ikke inkludere sjekker som er startet fra checkuser-mailinglista, da dette ikke er nowikis hemmeligheter, og til tider kan bli så store mengder at “våre egne” forsvinner i loggene.

Start debatt :) Laaknor 30. des 2010 kl. 14:44 (CET)

Pass?? Førerkort?? Ezzex 23. jan 2011 kl. 19:59 (CET)

Brukertyper er listet og beskrevet på en egen side hos oss; Wikipedia:Brukertyper. Vi har også en egen side som beskriver Wikipedia:CheckUser. Denne typen bruker går også under navnet IP-kontrollør. Vi har ingen egen side om Oversight. Denne typen bruker går også under navnet revisjonssletter. Formålet til CheckUser er hovedsakelig å begrense bruk av Sokkedukker, mens Oversight opprinnelig var for å få en sikkerhetsventil i forhold til «hard sletting» hvor administratorer og byråkrater mangler innsyn. Som et minimum mener jeg at byråkratene skal gis tilgang til loggene fra CheckUser og Oversight.

Vi har hatt noen tidligere diskusjoner rundt tilgang til disse rollene; Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-09#Hiding revisions (oversight), Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-24#Retningslinje for CheckUser og Wikipedia:Tinget/Arkiv/2010-09#Ta i bruk flere rettigheter. Mest av historisk interesse, men vår første runde om tilgang til CheckUser var i 2005; Wikipedia:Tinget/Arkiv 13#CheckUser.

Vi har også hatt noen viktige diskusjoner om grensesetting, blant annet en diskusjon om konsekvenser av å ikke kunne slette i logger. Saken sentrerer rundt TV2-reporteren som ble hengt ut i Wikipedia; Wikipedia:Tinget/Arkiv/2006-41#Wikipedia i na24. Vi hadde en diskusjon i forbindelse med konsekvenser av å gi innsyn i slettet materiale; Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-27#Skal Commons administratorer få se slettede bilder på de andre Wikimediaprosjektene. En diskusjon om fordeler og ulemper ved CheckUser, brukerene Baryton og Lgrant kolliderer over artikler om Legion Condor og bombing av Gernika; Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-20#Rapportering av sokkedukker/stråmenn.

Det er også en nokså omfattende diskusjon om behovet for å kunne sjekke stemmegivere i avstemminger; Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-14#Avstemminger, Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-18#Stemmekrav og Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-17#Avstemning om stemmekrav. Det er siden gjort endringer i hvor mye underlagsdata som tas vare på, jeg tror det kan være lurt å sjekke dette og justere kravet til avstemming på Wikipedia:Administratorer tilsvarende. Det ser ikke ut som om Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-39#Datagrunnlag for CheckUser ble fulgt opp.

Det er skulle være det viktigste fra tidligere diskusjoner. — Jeblad 30. des 2010 kl. 19:40 (CET)

(konflikt) Forrige gang noen luftet dette spørsmålet slik at jeg måtte ta stilling til det, sa jeg nei - vi trenger det ikke. Denne gang tror jeg tiden er inne. Det har åpenbart vært behov for IP kontrollører (checkuser) en del ganger, og skal vi inn på det bør vi ta med sensorer (Oversight) i samme slengen. (Jeg valgte å følge svenskene i betegnelse, men om noen har bedre norske betegnelser - fint.)

De som lar seg velge til dette bør også være administratorer. Med andre ord bør en som blir valgt til ett av disse vervene også bli administrator samtidig om vedkommende ikke skulle være det fra før. Jeg tror vel egentlig det dessuten er lurt om vedkommende har vært administrator, og kan ikke helt se at det er sannsynlig at noen vil få denne tilliten uten å ha hatt tillit som administrator først. Jeg vil gå inn for at vi velger 3 eller 4 til dette, jeg synes 2 er i minste laget, og ettersom vi har en slik begrensning i antallet, er det naturlig at det er tidsbegrenset. Det er antagelig lurt å ha overlappende perioder, slik at vi ikke kommer til å måtte bytte alle på en gang. Om det betyr ett år varighet med valg hvert halvår, eller to år er jeg åpen på. I valgreglene håper jeg vi lukker det hullet vi idag har ved admin-valg. Der er det slik at hvis det står 19 for, 1 mot er det ja, men det blir nei hvis det er 19 for ingen mot. Haros 30. des 2010 kl. 20:05 (CET)

Jeg vil si meg enig med Haros her. Det virker for min del fornuftig å velge 2 brukere for ett år, og gjøre dette hvert halvår. Jeg vil også si meg enig i at vi må endre på valgreglene for administratorer i samme slengen. (Endringen i forhold til administratorvalg burde vi få gjort uansett om Checuser/oversight blir innført eller ikke. Utvik 30. des 2010 kl. 20:16 (CET)

Til det generelle: Vi bør ha jevnlige valg på disse posisjonene. For å unngå at regelverket eser utover så bør vi ha så likt regelverk som mulig for valg, såvidt jeg kan se så trenger vi bare mindre justeringer på adminreglene for at de kan passe her. Selve gjenvalget kan da være en ekstra regel som da ligger «oppå» resten av adminvalg regelverket. Ulf Larsen 30. des 2010 kl. 21:02 (CET)

(Red.konf. med Sidhekin under) Haros, Utvik og Ulf Larsen har gode tanker som jeg slutter meg til. Det er klart for meg at vi trenger denne funksjonen og at det bør være åremålsverv. Mvh 3s 30. des 2010 kl. 21:21 (CET)

Så:

1. Bytte ut «minimum 20 stemmer totalt» med et minimum antall for-stemmer – 15 (snilt) eller 20 (strengt)?
2. Velge to til hver av disse funksjonene, på begrenset tid av gangen – to år?
3. Hvordan håndterer vi flere kandidater til slike funksjoner? Antall administratorer har vi jo ikke et tak på, så her må noe nytt til:
   1. Nekter å godta mer enn én nominasjon av gangen, og kun når det er en ledig «stilling»? Høres veldig slitsomt ut ...
   2. Lar flere stille i forbindelse med valgene, men utnevner kun den med med mest støtte (prosentvis? i nettotall?), pluss eventuelt nummer to for kun ett år, om begge «stillingene» er ledige?

Noe mer? — the Sidhekin (d) 30. des 2010 kl. 21:18 (CET)

Dersom vi skal sette et tak på antall personer som kan ha vervene, så er det et par saker som også dukker opp:

1. Skal samme personene kunne ha begge rettighetene? (mener det var ptwiki som hadde en regel om at man ikke kunne ha mer enn en av rettighetene checkuser, oversight og byråkrat samtidig)
2. Hvor mange skal vi sette grensen på? (Som midlertidig IP-kontrollør på dawiki en periode fordi en av to plutselig trakk seg (ble mobbet av en aggresiv sokkedukkefører), så vil jeg si at to er alt for få.).

Laaknor 30. des 2010 kl. 22:42 (CET)

Jeg ser ikke at det er nødvendig å «forby» at man har mer enn én rettighet, men at man gjerne unngår det om mulig. Synes likevel ikke at man skal kunne ha alle rettighetene. Når det gjelder antallet mener jeg 4 er et fornuftig valg, da kan man bytte ut 2 hver gang det er «valg» (Om dette blir én eller to ganger i året tar jeg ikke stilling til nå) Utvik 31. des 2010 kl. 00:02 (CET)

Jeg ser ikke at den ene rettigheten skal utelukke den andre. Dette er et spørsmål om vi har tillit til at verktøyene ikke missbrukes. Har vi ikke den tilliten, bør vedkommende etter min mening ikke ha noen av verktøyene. Haros 31. des 2010 kl. 00:28 (CET)

Jeg ser ikke at det er fremført noen god grunn for gjentatte valg. Er det for å ha en sikkerhetsventil? Eller er det for at man skal byttes ut etter å ha hatt disse rollene i to år? Jeg ser ikke helt hensikten ut fra den foreliggende argumentasjon. nsaa (disk)

Har nå laget en forslag til regel for valg og bruk av verktøyene på Bruker:Laaknor/Forslag til policy for innsyn i personsensitiv informasjon. Det er derimot en ting jeg gått kunne tenkt meg noe input på: bør vi velge personene slik at de får både oversight og checkuser-tilgang, eller skal vi velge hver rettighet separat? Internasjonalt har det vært foreslått å slå sammen disse rettighetene et par ganger, men endel har motsatt seg dette fordi en person har blitt valgt som f.eks. IP-kontrollør, og da kan vi ikke endre hvilke (tekniske)tilganger personen får i etterkant... Laaknor 6. jan 2011 kl. 13:34 (CET)

Hva er (de viktigste) argumentene for å slå sammen disse funksjonene? — the Sidhekin (d) 6. jan 2011 kl. 22:39 (CET)

Stoler man på at noen skal ha innsyn i en type sensitiv informasjon, så kan vi stole på dem til å ha innsyn i den andre typen. På engelsk Wikipedia har de 44 checkusers og 43 oversighters, og 30 (altså flertallet) av dem har begge rettigheter (og jeg vet det er endel som spesifikt har valgt å ikke ha den andre rettigheten selv om de har fått tilbud om å få dem av ArbCom). Det er også i endel tilfeller at når det kommer vandaler som krever skjuling av redigeringer, så må man inn og gjøre en IP-sjekk. Laaknor 6. jan 2011 kl. 22:51 (CET)

Jeg synes man bør velge separat, men at det ikke er noe i veien for å velge samme bruker til begge rettighetene. I forhold til logger så har jeg et spørsmål: Om man velger å ha offentlige logger (evt kun synlig for admins/bråkrater) Kan man da sette opp loggen slik at det kommer opp «Bruker xxx har gjennomført en CU» uten noen info om hvem som er kontrollert? Utvik 7. jan 2011 kl. 01:50 (CET)

"Offentlige logger" vil være en wikiside man må skrive manuelt at man har gjennomført en CU. De faktiske loggene fra systemet kan ikke offentliggjøres til admins/byråkrater, fordi de i seg selv inneholder sensitiv informasjon (nesten konsekvent vil loggene vise: "Laaknor fikk IP-adressene til Laaknor", "Laaknor fikk redigeringene til IP-adresse xxx.xxx.xxx.xxx", noe som betyr at alle som ser loggen vil se IP-adressen til alle som blir sjekket). Laaknor 7. jan 2011 kl. 08:13 (CET)

Jeg mener vi er iferd med å få alt for mange roller og at dette som skaper administrative problemer. Skal vi innføre nye så vil det være en fordel å rydde opp og forenkle. — Jeblad 7. jan 2011 kl. 02:29 (CET)

Godt sagt, og støttes. Laaknor 7. jan 2011 kl. 08:13 (CET)

Slutter meg også til Jeblad her. Min erfaring som OTRS-medarbeider er at amerikanerne har klart å bygge opp et nesten ugjennomtrengelig (og delvis oppblåst) byråkrati på visse områder, og det er ikke noe eksempel til efterfølgelse. Når det er sagt, fungerer oversight utmerket på Wikimedia og engelske WP. Men kort sagt: KISS - Keep It Simple. Asav 7. jan 2011 kl. 23:56 (CET)

Det høres overbevisende ut. Jeg skal ikke stille meg i veien om flertallet ønsker annet, men jeg vil foretrekke en sammenslåing av disse to funksjonene. Hva offentlig, manuell logging angår, høres det ikke ut som en forenkling: Er dette noe som praktiseres (eller har vært praktisert) på andre prosjekter, og hvilke erfaringer har de i så fall gjort seg med dette? (Enig med Utvik i at det kunne være bra med en ekstra, automatisk logg som bare viser at CU er gjennomført, og hvem som gjorde det – kanskje et ønske å melde utviklerne?) — the Sidhekin (d) 8. jan 2011 kl. 19:56 (CET)

Det er såvidt jeg vet noe som praktiseres på en av de engelske wikiene, men jeg husker i farta ikke hvilken av dem (tror det er en.wikiversity, men fant det ikke i policyen der). Min personlige mening er at det kan være greit for de lokale sakene/lokale vandaler, men det er ikke hensiktsmessig for globale vandaler (f.eks. brukere som oppretter en konto her og gjør vandalisme på en.wikipedia). Disse sakene blir stort sett meldt via epost-lista for alle checkusere på alle prosjekter (hittil i 2011 har jeg 15 saker/tråder og 57 eposter på den epost-lista, så det skapes mye trafikk der. Mange av disse er ikke relevante for IP-sjekk her, siden vi ikke har et stort problem med globale vandaler, men det kan komme i fremtiden). Laaknor 8. jan 2011 kl. 20:20 (CET)

Fant det til slutt: en.wikisource. Laaknor 8. jan 2011 kl. 22:55 (CET)

Tilgang til blant annet logger er styrt av rettigheter og roller. Innsyn i spesifikke logger er en rettighet som knyttes opp til en rolle. En byråkrat er en bruker som har en rolle, det samme med en administrator og en patruljør. Denne oppdelingen av rettigheter som er tilordnet roller er gjennomført til et slikt nivå at selv en rettighet som edit blir tilordnet, og da til alle brukere. Ved å gi byråkrater innsyn i loggene så sikrer vi mot misbruk, samtidig så trenger vi ikke gi disse rettighet til selv å gjennomføre IP-kontroller og revisjonssletting. Dette har ikke noe med offentlige logger, eller manuell logging, det er en rettighet som tilordnes en rolle av det underliggende systemet og som kan konfigureres. — Jeblad 8. jan 2011 kl. 23:02 (CET)

Ja, men å tildele rettighetene til å se de spesifikke loggene er et brudd på personvernpolicyen, da alle brukere som skal ha denne muligheten skal være valgt etter gitte kriterier og være identifisert hos Wikimedia Foundation. Disse spesifikke rettighetene kan ikke tildeles byråkrater, og om det aktiveres må stewards eller sysadmins fjerne rettighetene fra alle byråkrater så fort det oppdages, inntil alle er identifisert hos Wikimedia Foundation, og flere av byråkratene må velges på nytt på grunn av krav om antall stemmer. Laaknor 8. jan 2011 kl. 23:12 (CET)

Se også bugzilla:26364 som handler om akkurat dette, da byråkrater fikk tilgang til sensitiv informasjon i abusefilter-loggene. Dette er mindre enn en måned siden skjedde og skapte mye problemer og mange som jobbet fort for å få tilbakestilt. Laaknor 8. jan 2011 kl. 23:57 (CET)

Jeg kan ikke se at dette skal være noe større problem enn dagens villniss av roller. Hvis noen av byråkratene må identifisere seg ovenfor Foundation så er det uproblematisk. Såvidt jeg kan se så er det tre byråkrater som ikke er på andre tjenester som har medført tidligere identifisering, og jeg kan vel ikek helt se for meg at noen av dem har sterke motforestillinger om noe slikt. Hvis noen av byråkratene ikke har tilstrekkelig tillit til å fortsette i rollen, helt greit. — Jeblad 9. jan 2011 kl. 00:11 (CET)

Det er såvidt jeg ser kun en som er identifisert meta:Identification_noticeboard, og det er Jon Harald. Han er heller ikke valgt til byråkrat, men utnevnt, og må således velges på nytt. Dette er uansett ikke direkte relatert til denne saken, siden det er snakk om endring av byråkratenes rolle, mens dette avsnittet handler om policy for checkuser og oversight-gruppene. Først etter at noen er valgt til å fylle disse rollene kan vi snakke om å ha noen til å kontrollere dem. Gjeldende praksis på alle andre wikier (med unntak av enwiki som har opprettet et eget tilsynsorgan underlagt ArbCom, og gitt disse checkuser/oversight-rettigheter) er at de kontrollerer seg selv, eventuelt med støtte fra ombudsman og stewards. Jeg ser heller ikke at å endre på denne policyen vil gjøre det mer oversiktelig med brukerrettigheter i systemet, da vi vil ha en fullstendig anderledes rettighetsstruktur enn resten av WMF-systemet. Jeg mistenker også at noen andre i WMF-systemet vil protestere mot at lokale byråkrater kan gi andre brukere tilgang til sensitiv informasjon ved å kunne gi andre byråkrat-rettigheter, noe som skal håndteres på en veldig spesifikk måte. Laaknor 9. jan 2011 kl. 00:50 (CET)

Den siden du viser til kan umulig være ajourført. En velger ikke folk inn i roller for så å endre rollene. Hvis dette erfremgangsmåten som er ønsket så er jeg imot. Avklar rollenes innhold først. Nye roller med mere «bukken som passer havresekken» blir for tullete. — Jeblad 9. jan 2011 kl. 01:18 (CET)

Enig med Jeblad i at den siden ikke kan være oppdatert. Det er vel langt flere som er identifisert, blant annet du selv. Per i dag er følgende medlemmer av OTRS-teamet som håndterer e-post meta:OTRS/personnel (og derfor identifisert seg for Wikimedia Foundation - jeg har selv sendt avsted sertifikat/pass om jeg husker riktig): asav, Atluxity, Jon Harald Søby, Kjetil r, Laaknor, nsaa, Utvik, samt ant. noen til på den reelle listen som ikke er tilgjengelig [1]. nsaa (disk) 14. jan 2011 kl. 23:15 (CET)

Det er identifisering ovenfor OTRS-administratorene (som er frivillige), ikke WMF. Den eneste offisielle listen over hvem som er identifisert er Identification noticeboard. Laaknor 14. jan 2011 kl. 23:46 (CET)

Det kan godt være at jeg har vært med på dette for lenge, men kravet var identifisering ovenfor WMF. Jeg har aldri hørt om identifisering ovenfor andre frivillige, eller endog at en skal kunne opptre på OTRS utelukkende på bakgrunn av å være identifisert ovenfor andre mer eller mindre anonyme aktører. Kanskje du kan klargjøre når slike regler ble innført? En fungerende identifisering er basert på at A kjenner B, og B kjenner C. A vet at han kan stole på identifiseringen av C hvis han stoler på B og kjenner denne. Hvis A ikke kjenner identiteten til B eller C så hjelper det ikke om B sier han kjenner C. I dette tilfellet er OTRS-administratorene «B», de frivillige på OTRS er «C» og Wikimedia Foundation er «A». Jeg og såvidt jeg vet de fleste (alle?) andre norske frivillige på er identifisert ovenfor «A» og det fungerer. — Jeblad 15. jan 2011 kl. 05:16 (CET)

Konkrete forslag til avstemning

Den gamle diskusjonen som ledet til en endring av regler for avstemninger i forbindelse med tildeling av rettigheter er arkivert her

Resultatet av avstemningen som ble avholdt ble at følgende regel nå gjelder ved avstemninger for tildelinger av rettigheter:

«Rettigheter innvilges når det etter avstemningsperioden foreligger minst 25 stemmer for forslaget, hvor dette utgjør minst 75 prosent av de totalt avgitte stemmene. Det stemmes enten for eller mot; nøytrale stemmer regnes ikke.»

Det er nå klart for å kunne videre diskutere innføringen av rollene som diskutert ovenfor og gjengitt her: Bruker:Laaknor/Forslag til policy for innsyn i personsensitiv informasjon. Stigmj 7. feb 2011 kl. 12:58 (CET)

Det er vel et greit forslag og om ikke det er noen innsigelser så kan vi vel bare stemme over det. Ulf Larsen 13. feb 2011 kl. 10:26 (CET)

En uklar setning: «Dersom antall plasser er nådd, og to eller flere har samme prosentvise støtte og antall positive stemmer, er alle valgt, uavhengig av om grensen er nådd.» Hvilket «antall plasser» og hvilken grense er det snakk om – og hva vil det si at de er «nådd»? Skulle det være et «ikke» i første ledd? Skal det siste leddet tolkes dit at brukere kan «velges» uten støtte fra flertallet? Mer enn litt tvilsomt, i så fall ... og begge kunne uansett være klarere. — the Sidhekin (d) 13. feb 2011 kl. 10:39 (CET)

Jeg forstår det slik at om det er "uavgjort" mellom flere brukere vil alle disse bli valgt, selv om det medfører at flere får rettighetene enn de 4 som er satt som utgangspunkt. Utvik 22. feb 2011 kl. 22:45 (CET)

Kanskje: «Dersom et antall brukere etter dette står likt i forhold til å ta neste ledige plass, er alle disse valgt, selv om dette antallet skulle være større enn antall ledige plasser.» Men skulle vi ikke uansett kreve minst 25 stemmer for, hvor dette utgjør minst 75 % av de totalt avgitte stemmene? Var ikke det noe av poenget med den avstemningen vi hadde, da? :-\ — the Sidhekin (d) 27. feb 2011 kl. 15:51 (CET)

Forslaget nevner to måter å bli valgt på, en "ja/nei" om en kandidat direkte, og en hvor man gir sin stemme til én av flere kandidater.

"Man kan velges på to måter, begge krever at det er minimum 25-30 avgitte stemmer.

• Minimum 70-80% støtte i en avstemming
• Flest stemmer i et valg mellom kandidater (5 kandidater, og f.eks. 3 «plasser» som skal fylles, så vil de 3 med flest stemmer få vervet."

Disse er vel nokså vanskelig å kombinere, med mindre man må stemme for eller mot på alle kandidatene. Da vil de(n) med høyest andel for-stemmer bli valgt, forutsatt at dette oppfyller 25 stemmer/75%-kravet. Kanskje Laaknor kunne komme med en mer detaljert beskrivelse om hvordan han mente det burde gjennomføres? (Beklager noe rotete innlegg, men verktøylinja er fortsatt borte) Utvik 27. feb 2011 kl. 21:15 (CET)

Det som har kommet etter at jeg har skrevet mitt forslag kan jeg vanskelig uttale meg om hvordan skal tolkes... Laaknor 27. feb 2011 kl. 22:26 (CET)

Vel, et konkret forslag da: «Det ses bort fra enhver kandidat som ikke får et kvalifiserende tillitsvotum – minst 25 stemmer for, hvor dette utgjør minst 75 % av de totalt avlagte stemmene for eller mot denne kandidaten. Av de gjenværende velges de som får prosentvis best støtte til de ledige plassene, inntil disse er fylt, men dersom flere kandidater til den eller de siste ledige plassene har samme prosentvis støtte, velges de av disse som har flest positive stemmer, inntil de ledige plassene er fylt. Om flere kandidater til den eller de siste ledige plassene har samme prosentvise støtte og antall positive stemmer, er alle disse valgt, selv om dette antallet skulle være større enn antall ledige plasser.» — the Sidhekin (d) 9. mar 2011 kl. 17:34 (CET)

Vel, vel ... ingen har kommentert, herunder protestert, så da prøver jeg å legge inn endringene jeg foreslo. Er det greit, er jeg klar til å ta hele forslaget opp til avstemning. — the Sidhekin (d) 15. mar 2011 kl. 20:31 (CET)

Min kommentar i går (rett nedenfor) var ment som en implisitt støtte til ditt endringsforslag ;) Finn Rindahl 15. mar 2011 kl. 21:37 (CET)

Jeg har prøvd å lese gjennom debatten som har ført oss hit, og kan i grunn ikke se at mye er uavklart i forhold til å kunne gå til avstemming på Bruker:Laaknor/Forslag til policy for innsyn i personsensitiv informasjon, med Sidhekins konkrete forslag av 9. mars (overnfor) som spesifisering. Er det noe jeg har gått glipp av? Finn Rindahl 14. mar 2011 kl. 18:49 (CET)

Har vi et forslag som er klart for avstemning nå - det synes slik på meldingene over. I såfall er det vel bra om avstemning starter. Ulf Larsen 24. mar 2011 kl. 17:54 (CET)

Det virker som dette er utdebattert og derfor bør vi vel kunne ta avstemning på det nå. Ulf Larsen 29. mar 2011 kl. 19:13 (CEST)

Tidsperspektiv

Når kan man forvente at kandidatene er klare og avstemningen vil bli gjennomført? Eller er dette allerede i gang?, isåfall hva er adressen til dette? Forventningsfull, 85.164.194.229 10. mar 2011 kl. 22:18 (CET)

Sletting av en brukerside UTEN advarsel.

Diskusjonen er flyttet til Brukerdiskusjon:Wiki1643#Sletting_av_en_brukerside_UTEN_advarsel.

Notis om ny administratornominasjon

Efloean er nå nominert til administrator. Se Wikipedia:Administratorer/kandidater/Efloean (andre nominasjon)

Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg.

Notis om ny administratornominasjon 2

Finnrind er nå nominert til administrator. Se Wikipedia:Administratorer/kandidater/Finnrind (andre nominasjon)

Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg.

Innføring av gjenvalg administratorer

Administratorene har en sentral funksjon på Wikipedia og det er derfor viktig at de har bred støtte i nettsamfunnet. Det er imidlertid uheldig at administratorene utnevnes på «evig tid» og i og med at vi allerede er i ferd med å innføre et system for valg (se debatt om checkuser/oversight over) så bør vi benytte anledningen til også å innføre jevnlige gjenvalg av alle tillitsmenn, dvs byråkrater og administratorer.

Våre svenske venner har allerede et slikt system og det synes å fungere bra. Jeg vil derfor foreslå at vi innfører noe tilsvarende, altså punktmessig følgende:

• Alle tillitsvalgte (administratorer, byråkrater, checkuser/oversight, pressetalsperson) velges for en tidsavgrenset periode, f.eks 2 år
• Om en tillitsvalgt ønsker en fornyet periode så meldes det senest en måned før utløpet av valgperioden og vedkommende kommer da opp på nytt valg

Jeg var i tvil om jeg skulle legge dette som et underpunkt under debatten om checkuser/oversight, men valgte å lage en egen tråd, om det er ønskelig å flytte denne tråden så er jeg åpen for det. mvh - Ulf Larsen 19. mar 2011 kl. 09:10 (CET)

Det at aministratorer er valg til «evig tid» er direkte motbydelig og udemokratisk, og noe som er med på å undergrave prosjektets legitimitet. Utilfredsheten ved dette systemet har jeg og andre her påpekt ved flere anledninger.--Ezzex 22. mar 2011 kl. 21:04 (CET)

Siden du har flyttet tråden gjentar jeg støtten til forslaget ditt her. Men to år virker lenge; de som viser seg uegnet bør ut ganske hurtig, så jeg synes det svenske opplegget med at alle som ønsker å fortsette som administrator må opp til gjenvalg en gang om året virker fornuftig. De fleste gjør en utmerket jobb og vil uansett gli rett gjennom uten drama. Mvh Kaitil 19. mar 2011 kl. 09:57 (CET)

Jeg ser for meg at det blir masse merarbeide - eller så må terskelverdiene for gjenvalg senkes i forhold til andre valg, slik at ikke «alle» trenger å avgi stemmer for rundt 70 valg (kanskje blir det litt færre - hvem vet.)

Skal slike valg tas etterhvert som åremålet går ut, eller bør de tas i puljer, f.eks?

Jeg har sansen for åremål, men når det dreier seg om så store kvanta, må jeg innrømme at ambivalensen melder seg. --Bjørn som tegner 19. mar 2011 kl. 10:19 (CET)

(red.konfl)Jeg er åpen for denne løsningen, men skulle gjerne ha visst hvilke erfaringer svenskene har med systemet (pros and cons). Medfører slike valg mye ekstra administrivt arbeid for eksempel? Og er det en automatikk i at gode administratorer selv velger omvalg? Da spiller nok varigheten på perioden og mulighet for å stemme inn andre en stor rolle. Jeg ser for meg at vi får en mindre gruppe administratorer med denne løsningen, men de blir kanskje ditto mer aktive? Mvh Beagle84 19. mar 2011 kl. 10:27 (CET)

Jeg tror de mindre aktive administratorene ikke kommer til å bruke tid på valgkamp. ZorroIII 19. mar 2011 kl. 10:57 (CET)

Andre får vurdere hvor aktiv jeg er, men jeg kommer ikke til bruke noe tid på å bli gjenvalgt som admin. Før man man innfører et slikt system bør man bruke et par sekunder på å gruble på hva man vil oppnå. Som et tiltak til å minske antallet adminer er det sikkert utmerket. --Finn Bjørklid 19. mar 2011 kl. 11:07 (CET)

Det finns flera fördelar med omval av administratörer. 1. - Man slipper i praktiken debatter en inaktiv admin ska bli avsatt eller inte. (Man blir automatiskt avsatt om man inte kandiderar för en ny period.) 2. - Man slipper ofta de ganska hårda debatter som kan uppkomma vid ett val om avsättning. (I verkligheten har vi inte kommit fram till något fungerande system för att avsätta en admin/byråkrat.) 3. - Det finns ändå en möjlighet att en Steward avsätter en admin om det skulle visa sig att kontot är kapat, eller användaren gör mycket grova fel. 4. - Hotet om en maktfullkomlig elit/eller åtminstone kritiken mot den, blir stillad när det är ganska lätt att avsätta en admin genom att inte välja om dem.

Viss administration blir det. Om reglerna är tydliga för hur ett val ska tolkas, kan dock vem som helst avsluta ett val. De flesta blir ganska lätt omvalda. Vissa blir det alltid debatt om, men de blir ofta valda ändå. De som känner att de inte har stöd, väljer att inte kandidera. Inaktiva väljer ofta att inte kandidera. Omval med negativt utfall, är ganska ovanligt.

En negativ aspekt är att en admin kan uppleva det som att man under en vecka blir hårt granskad.

Om ni väljer att införa omval, får ni färre admins, men de som försvinner är sannolikt ganska inaktiva. Det kommer troligen också att bli lättare att bli vald första gången. Jag tror det går lika bra att välja en admin på två år som på ett.

En nackdel är om det inte finns tillräckligt engagemang för valen. Om få röstar, blir det svårare att tolka resultatet. -- Lavallen 19. mar 2011 kl. 11:11 (CET)

Stor takk for innlegg fra Lavallen! For ordens skyld så vil jeg nevne at jeg la en melding hos våre svenske venner og etterlyste noen ord om deres erfaring med valg av administratorer.

Til Finn Bjørklid: Min hensikt med å foreslå dette er ganske klar: Å gi administratorene større støtte i nettsamfunnet. Selv om administratorene gjør en stor innsats for prosjektet så er det ikke til å stikke under en stol at det er uheldige episoder, med et system for omvalg så vil de som blir administrert ha mulighet for å vurdere og bekrefte tillit til sine tillitsmenn. mvh - Ulf Larsen 19. mar 2011 kl. 11:23 (CET)

Et slikt system gir også mindre aktive admins et insentiv til å avslutte sitt arbeid. Om fjerning av mindre aktive admins er en fordel for wikipedia eller ikke er det nok flere meninger om. Selvfølgelig kan det anses praktisk å ha en metode å fjerne admins man ikke liker med 25% stemmer i stedet for 75% som er dagens terskel. ZorroIII 19. mar 2011 kl. 11:32 (CET)

Som Lavallen, men jag vill också framföra att återkopplingarna vid val kan upplevas positivt, det blir fler uppmuntrande tillrop än man trott. Också att vi blir generösare släppa in nya, vilket är bra för nyrekryteringen. Också att kontroversiella administratörer diskuteras igenom och ges möjlighet till förbättring. De sista året har vi knappast haft några sådan fall~, då dess antingen inte ställer upp till omval (en visade sig dessutom vara ett troll!) eller förbättrat sig (och detta har då bidragit till en lugnare diskussionston totalt). Meden det vid varje omröstning nästan alltid är någon destruktiv som lägger sin röst är det viktigt det är 15-20 som är aktivt med och röstar, så den destruktiva inte får något inflytande (vi har hittills aldrig misslyckats i detta). Sedan är det lite tungt för den bra aktiva administröreren att bland de många positiva återkopplingarna också få en del av gnäll karaktär. Dessa röster brukar inte påverka totalen, men är lite olustiga.Yger 19. mar 2011 kl. 11:25 (CET)

(efter redigeringskonflikt) Självklart blir det fler val. Det är väl en av de större nackdelarna. På svenskspråkiga Wikipedia har vi ca 100 administratörer, så där blir det ca 100 administratörsval varje år (+några för de som inte blir valda). För mig är den största fördelen att de adminstratörer som agerar lite tveksamt kan bli av med administratörsverktygen utan något större drama. En annan fördel är att alla administratörer är förhållandevis aktiva. Något jag tycker är viktigt är hur man ser på administratörsvalen. Det jag försökt jobba för är att man ser varje val som ett val om att personen ska få tillgång till administratörsverktygen under 12 månaders tid, och att om inget nytt händer försvinner tillgången till administratörsverktygen om ett år. Det för att man inte ska se administratörsskapet som en statuspost, som man blir nedgraderad från om man får för dåligt stöd i den årliga omröstningen. Jag läste nånstans att administratörsskap ska vara "no big deal", och då menar jag att det att administratörsperioden avslutas ska vara en ännu mindre "deal". Jag vet inte hur era administratörsomröstningar fungerar, men på svwiki är det inga krångligheter. När någons tid börjar ta slut så antingen lägger administratören själv upp en ny omröstning, eller så blir den tillfrågad på sin användardiskussion om den vill fortsätta, och om den svarar ja kan någon annan lägga upp en omröstning. Motiveringar för omvalsomröstningarna brukar oftast vara korta. En annan fördel förresten är att det är lättare att bli vald för första gången, än vad det var tidigare. Det eftersom de röstande vet att man bara ger kandidaten tillgång till verktygen i 12 månader. En annan aspekt är att vissa administratörer blir lite fegare med vad de vågar göra med administratörsverktygen. Att göra impopulära grejer kan straffa sig, särskilt om man gör det strax innan ett omval. Och det är ju både på gott och ont. Boivie 19. mar 2011 kl. 11:35 (CET)

(etter en haug red.konfl.) Jeg er veldig ambivalent til dette. I utgangspunktet er jeg positiv til en slik ordning, da jeg mener det er rart at man skal bli valgt til et «verv» uten at det er tidsangivelse på dette. Jeg mener også at det bør være mye lavere terskel for å frata lite aktive administratorer rollen, ikke fordi de gjør noe galt, men fordi administratorrollen krever at man er synlig i det som skjer her. Dette er det som trekker opp for meg. Det som trekker ned, og dette veier svært tung for min del, er at jeg frykter slike diskusjoner som i sin natur må være personorienterte, vil bidra til å forgifte klimaet på Wikipedia ytterligere. Er det noe vi absolutt ikke trenger, er det mer krangling og drittslenging. Jeg frykter et slik system skal utløse dette. Våre søte brødre sier at det motsatte er tilfellet hos dem, nemlig at det bidrar til en positiv stemning. I såfall er det strålende, men jeg er redd for at vårt utgangspunkt her og nå ikke er det beste for positive persondiskusjoner. Mvh 3s 19. mar 2011 kl. 11:35 (CET)

Jeg tenker veldig likt 3s her. For meg er det ikke noe stort mål å fjerne admins som er lite aktive, men det er heller ikke noe stort minus om de som (nesten) ikke bruker verktøyene ikke lenger har dem. I forhold til personorienterte diskusjoner kan dette slå begge veier. I dag er det (i praksis) ikke noen egnede kanaler for å uttrykke manglende tillit til en administrators gjøren og laden, og det kan føre til vel så mye drittslenging som dersom vi alle ble regelmessig vurdert under ordnede former. Dersom en eller flere av oss stiller til gjenvalg og ikke blir valgt vil det være ubehagelig, men det er kanskje vel så ubehagelig å sitte som administrator uten å være sikker på om man har nettsamfunnets tillit eller ikke. Hvordan gjenvalg eventuelt skal organiseres (ett eller to år, flere (alle) på en gang eller hver for seg, samme terskel som ved første oppnevning osv) kan vi kanskje komme tilbake til - jeg tror det er nyttig med en åpen runde hvor brukere kan tenke høyt for-og-imot. Selv har jeg tidligere vært i mot dette, nå sitter jeg enda på gjerdet men tror kanskje jeg kommer til å støtte et slikt forslag. Finn Rindahl 19. mar 2011 kl. 12:26 (CET)

Jeg er positiv til dette, forutatt at vi finner en måte å gjennomføre valgene rimelig effektivt. De svenske erfaringene veier tungt. Om det er slik at nyvalg hvert år skaper mer krangel og splid, så er det negativt. Men når svenskene melder at det skaper mindre splid i nettsamfunnet, så er det interessante lærdommer. Det som jeg tror vi aller mest må lære, er at det ikke er verdens undergang å ikke være administrator, og at enhver kan utøve et enormt stort og viktig arbeid på Wikipedia uansett om man er admin eller ikke. Kanskje vi i tillegg til partoller-admin-systemet også bør ha en gruppe av "Veiledere" og "Mentorer" som arbeider spesielt med å få nye brukere inn, hjelpe dem og få dem til å føle seg hjemme. Vi har et hierarki av folk som skal slette, tilbakestille og blokkere, men intet hierarki av folk som spesifikt skal hjelpe, rettlede og inkludere. Joda, admins gjør idag begge deler men om vi hadde noen "verv" som utelukkende hadde positive glad-oppgaver, tror jeg mye ville gå lettere med inkluderingen av nye folk. Men altså - ja til nyvalg hvert år. Mvh, Bjoertvedt 19. mar 2011 kl. 12:30 (CET)

Som flere har påpekt, så er det noe prinsipielt underlig med livstidsvalg. Jeg er likevel i tvil om den foreslåtte ordninga vil gjøre noe vesentlig fra eller til med Ulf sier er hans hensikt: «Å gi administratorene større støtte i nettsamfunnet.» Det pågår akkurat nå et gjenvalg på en administrator, som etter eget ønske får vurdert sin tillit. Det er til nå avgitt 39 stemmer for og ingen mot. Så langt alt vel. Men en rask sjekk viser at 31 av stemmene er gitt av andre administratorer. Hvordan skal dette egentlig tolkes, tatt i betraktning at et ankepunkt som tidvis dukker opp, er at adm-korpset er ei fasttømra gruppe? Det kunne vært interessant å gå inn på tidligere valg for å se hvem det er som stemmer. Jeg gjetter på at adm-gruppa allment er sterkt overrepresentert, om ikke for annet så fordi administratorer mer enn andre synes jobben de gjør er viktig – og fordi de i kraft av sitt verv allerede har et overblikk over kandidatenes virke. Hilsen GAD 19. mar 2011 kl. 12:33 (CET) (som aldri har stemt ved slike valg)

En rask gjennomlesning av øverste del av Tinget viser et omlag 2/3 av de som tar ordet på denne siden er admins (med alle mulige forbehold om tellefeil), dette er nok en naturlig konsekvens av at de aller fleste som er svært aktive på prosjektet før eller siden blir spurt om å bli admins. Avstemmingen om relevankrriterier viser at admins i alle fall i den diskusjonen ikke opptrer som en fasttømret gruppe. Likevel er GAD inne på noe viktig, dersom en slik ordning skal fungere forutsetter det at også administratorer «tør» å ikke alltid stemme for hverandre, ellers er det en gruppe på 70 brukere som i praksis vil kunne skaffe 75% flertall i enhver avstemming. Det jeg har sett i forbindelse med «confirmation» av stewards på Meta er at i de tilfeller hvor Stewards ikke blir gjenvalgt er det andre brukere som stemmer mot, mens mange sittende Stewards og andre som er mye aktive på Meta lar vær å stemme (og slik i praksis hindrer gjenvalg uten at de tar «belastningen» med å stemme i mot en kollega). Finn Rindahl 19. mar 2011 kl. 13:00 (CET)

Jeg støtter tanken, men 70 valg i året blir for mye. Vi har bare 52–53 uker i året; med en slik mengde vil det «alltid» være én eller flere admin-avstemninger som pågår. Det vil bli en for stor del av vår hverdag på nowp – for stor del av vårt virke – slik jeg ser for meg det. Åremål på to år kunne jeg nok stille meg bak, men jeg tror jeg foretrekker tre. — the Sidhekin (d) 19. mar 2011 kl. 13:41 (CET) (Om noen virkelig kommer skjevt ut, har vi både muligheter for nød-deadmin fra forvaltere og retningslinjer for deadmin fra brukerne – ingen grunn til å vente ett år engang.)

På svwiki har vi omval fyra månader om året. Januari, April, Juli och Oktober. se sv:WP:ADMIN. Det pågår under dessa månader flera val samtidigt. Ofta sker omval för de minst aktiva administratörerna sent på månaden, ibland i början av efterkommande månad. Det blir därför inte ständiga pågående val. (Nyval sker när som helst.)

Som jag sagt ovan så blir inte många av med sina administratörskap på det här viset. De jag minns är en användare som gav svårtydda svar på frågor, dvs dålig kommunikation. En blev av med sina verktyg efter att ha skrivit ngt som kunde tydas som antiSionism. En tredje blev inte omvald efter att under sitt första år som admin inte gjort en enda åtgärd.

Om någon inte blir omvald, eller inte ställer upp för omval, behåller man på svwiki alltid sina verktyg till det datum man blev vald senast. Dvs alltid till den siste i januari/april/juli/oktober. Därför går vi inte till meta:Permissions oftare än cirka 4 gånger per år. -- Lavallen 19. mar 2011 kl. 14:04 (CET)

Dersom omfanget av de som ikke blir gjeninnvalgt er såpass lite, er det da virkelig verdt alt det ekstra brydderiet som nødvendigvis følger med å skulle gjenvelge 100 administratorer i året? Det må da være mulig å utarbeide mer effektive retningslinjer for å kvitte seg med administratorer som åpenbart gjør en dårlig jobb? Personer som er administrator uten å faktisk bruke noen av knappene eller inaktive administratorer ser jeg på som helt uproblematisk, og ser iallefall ingen grunn til å innføre et såpass omfattende regime for å håndtere denne gruppen. TommyG (d^b) 19. mar 2011 kl. 15:26 (CET)

Hittar ni bra "retningslinjer for å kvitte seg med administratorer som åpenbart gjør en dårlig jobb" så kör på med det. På svwiki har vi inte lyckats finna någon metod att "kvitte seg" någon administratör utan att det blir ganska högljudda diskussioner. Vi har inte lyckats "kvitte sig" någon alls de senaste åren, trots uppenbart trollbeteende. Det senaste "admintrollet" valde dock att inte ställa upp för omval, varför problemet löstes den vägen. -- Lavallen 19. mar 2011 kl. 15:50 (CET)

Jeg synes det virker som en himla jobb for å utrette lite. 60-70 avstemmninger pr år for å luke ut noen få admins virker for meg som å skyte spurv med kanon. Vi har de-sysop mulighet, og ja det vil sikkert skape mye bråk, men så er vi da ferdig med det når det er overstått, mens adminvalg hvert år kommer vi til å holde på med i all fremtid. Med mindre en den som skal de-sysopes har samme lidelse som en viss diktator i Libya så bør de fleste skjønne hvor landet ligger når en tar opp temaet de-sysop, og levere inn knappene stille og rolig, spesielt om de ikke er anonyme. Wikipedia overlever, men for den enkelte som må gå igjennom en de-sysop med medfølgende skittentøyvask kan bli veldig ubehagelig. Til orientering så er det en de-sysop prosess under bearbeidelse for øyeblikket. --KEN 19. mar 2011 kl. 16:28 (CET)

Hvor da? Jeg fant ingenting på WP:A eller Wikipedia:De-sysop. Forøvrig er jeg ikke sikker på at den «himla jobben» vil utrette så lite. Bedre stemning (som de forteller å ha fått på sv) er ikke noe vi i utgangspunktet har for mye av. - Soulkeeper 19. mar 2011 kl. 16:40 (CET)

@Lavallen: Så, det du sier her er at årlige valg, ikke hjelper dere med å få fjernet problematiske administratorer, med mindre den det gjelder selv bestemmer seg for å ikke stille til gjenvalg? Da vil jeg vel påstå at systemet fungerer svært dårlig, og på meg virker det ikke som om årlige gjenvalg av administratorer løser et eneste problem av de problemene vi ønsker å løse. TommyG (d^b) 19. mar 2011 kl. 16:59 (CET)

Poängen är att "problematiska administratörer" vet hur läget är. De inser att det inte är mödan värt att kandidera igen. Senaste försöket att skapa en de-sysop-process på svwiki ledde till att flera välkända användare slutade redigera på grund av de jobbiga diskussionerna, och jag var på väg bort själv. Det finns idag fortfarande ingen policy för att en de-sysop utöver vad en Steward kan gå in och göra på svwiki och jag tror inte heller vi kommer kunna skapa någon. Alla försök till 'organiserad konfliktlösning' har avbrutits sedan länge. -- Lavallen 19. mar 2011 kl. 19:18 (CET)

Jo, men vi har även haft några som omnominerats, men som gemenskapen inte längre hade förtroende för att ge tillgång till administratörsverktygen ytterligare ett år. Alla våra omval har inte varit fria från drama, men efterhand tycker jag att gemenskapen har lärt sig att sköta omröstningarna på ett snyggt sett. En "regel" som många väljer att följa är att aldrig ifrågasätta någon annans röst eller röstmotivering. Men de allra flesta omvalen är extremt smidiga. Nominering, ett gäng stödjer-röster, och sen arkivering efter en vecka. --Boivie 19. mar 2011 kl. 19:55 (CET)

Til KEN: Vi har de-sysop, men det er et ganske smalt øye, skal mye til å få støtte blant over 75 % i en avstemning at en gitt administrator må gå av. Et alternativ til avstemning er selvfølgelig å senke kravet, til f.eks 50 %, men uansett så vil det nok bli ganske opprivende prosesser.

Fordelen med valg er at samtidig som eventuelle lite passende administratorer på en smidigere måte går, så får alle de som fungerer bra også et tillitsvotum. Slik det er i dag så er jo f.eks jeg i praksis administrator til jeg dør og en slik livstidsutnevnelse er uheldig.

Valgene kan gjerne rasjonaliseres, f.eks med valg to ganger i året og virkeperiode på 2 år - i stedet for ett år som svenskene har. Med en slik samling av det hele så vil det ikke ta mange minuttene å stemme/administrere det, mens gevinsten er en bedre basis for den viktige rollen administratorene har her på Wikipedia. Ulf Larsen 19. mar 2011 kl. 17:10 (CET)

@Lavallen: Enten de spres jevnt utover året (som vi er vant til) eller øker i aktivitet en tredjedel av året, blir snittaktiviteten den samme (jeg antar at velgerne forutsettes vurdere kandidatene og ikke bare stemme blindt) – og for høy til at jeg er komfortabel med det. Ikke at jeg er komfortabel med den situasjonen vi har, men det finnes mange muligheter mellom de ytterpunktene. — the Sidhekin (d) 19. mar 2011 kl. 17:15 (CET)

Jag medger gärna att det för oss inte är idealt att ha en massa omval i Juli, då skolorna är stängda, många är på semester och aktiveten på svwiki är låg i stort! - Vissa val får vi förlänga på grund av att aktiviteten är för liten. - Lavallen 19. mar 2011 kl. 19:21 (CET)

Et moment som ikke er nevnt, og som jeg kanskje ikke burde nevne, er om gjenvalg vil være demokratisk! Hvor mye man kan stole på at valg/gjenvalg på denne måten vil gi et riktig resultat? Jeg ser ikke noe forslag om «hemmelig valg»! Hvis jeg skulle føle meg forfulgt eller urimelig behandlet av administrator NN, og under signatur stemmer imot ham, får jeg det nok ikke noe lettere hvis han skulle få tillit nok til å bli sittende. Derfor er det sannsynlig at mange vil avstå fra å stemme imot en eventuell stabeis, eller en administrator med sviktende sosiale antenner, slik at han blir sittende - kanskje i strid med den alminnelige oppfatning. Et valg på slike vilkår tjener bare til å ekskludere dem som selv ønsker det, og de få (om noen) som i ekstrem grad har misbrukt sin tillit. TorSch 19. mar 2011 kl. 17:49 (CET)

Hva om man valgte inn et bestemt antall administratorer for hvert valg? En admin per 5000 artikkel på no:wiki? Alle får et bestemt antall stemmer de kan fordele på de de ønsker som administratorer (og evt et antall motstemmer som kan trekke frastemmer på de man ikke ønsker)? Grrahnbahr 19. mar 2011 kl. 18:05 (CET)

Jeg ser ikke helt hva man ønsker å løse av problemer med å innføre dette. Min erfaring så langt har vært at lite aktive admins har vært fint å ha i admin-folden, selv om man kanskje ikke engang har redigert det siste året. Sett at du lurer på hva som er lurt å gjøre. Du sender en epost til denne adminen og kan faktisk få tilbakemelding fordi brukeren fortsatt har tilgang til verktøyene, men har valgt å ikke redigere veldig aktivt lenger. Den største negative konsekvensen jeg ser er at admins kanskje ikke tørr ta tøffe valg eller gå inn i konfliktfylte områder overhode, der vi nærmer oss valgkamper der det er viktigere å samle støtte enn å gjøre det man mener er riktig. Det er en av de fine tingene med Wikipedia. Vi er ikke et flertallsdemokrati, men forsøker i størst mulig grad å diskutere oss frem til gode løsninger på problemer og oppnå konsensus. Såvidt jeg har sett så har ikke en av administratorene misbrukt sine verktøy. Mulig jeg tar feil, men det er ikke et problem såvidt jeg ser p.t., og er det faktisk en admin som misbruker verktøy som sletting, låsning og blokkering så tror jeg man fort ville fått gjennom en de-admin som vi jo har fått beskrevet ganske nylig her Wikipedia:Administratorer#De-nominering_av_administratorer. nsaa (disk) 19. mar 2011 kl. 22:18 (CET)

@Soulkeeper: Saken er under bearbeidelse, men ikke satt igang enda. Derfor finner du det ingen plass. Om du vil delta så send meg en epost. --KEN 20. mar 2011 kl. 01:07 (CET)

Flere har nevnt desysop som et fungerende alternativ til gjenvalg administratorer og det er bra vi har innført det, men i praksis skal det svært mye til, i avstemningen må over 75 % stemme for desysop og jeg tviler på at f.eks Hans-Petter, Anne-Sophie eller noen andre har gjort så mye negativt at noe slikt vil gå gjennom. Et forslag om desysop vil også skape en svært opphetet stemning og alt dette kun for å forsøke å fjerne en enkelt person.

I motsetning til den negative prosessen desyop er så tyder erfaringene fra våre svenske venner på at jevnlige valg stort sett sees på som positivt, for det store flertall av administratorer sees det på som en legitimering av deres posisjon samtidig som det gir våre bidragsytere en enkel sikkerhetsventil. Det koster litt, men demokrati koster (og selv om Wikipedia ikke er et demokrati, så er det intet som hindrer oss i å ha demokratiske valg på våre tillitsmenn).

Gevinsten ved å innføre valg tror jeg både ligger i et bedre klima og at det blir lettere å holde på brukere som vi før har mistet. Ta eksemplet med han som skrev artikkelen om opphavsrett, Gobimann, han forsvant etter dette, ved en klønete håndtering av en situasjon så bidro jeg altså til at vi mistet en meget god bidragsyter. Hadde Gobiman visst at han kunne stemt meg ut ved neste korsvei, så hadde han kanskje bitt tennene sammen og blitt, eller kanskje jeg i god tid før det hadde funnet ut at det var på tide å gi seg som administrator. Men Gobimann visste at jeg satt som administrator på livstid, så han forsvant, og det er dessverre flere slike eksempler med gode bidragsytere som forsvinner.

Vi har nå rundt 2 tusen registrerte brukere som bidrar i måneden, med tanke på hvor mange som bruker Wikipedia og hvor bredt vi favner så mener jeg det er realistisk med en betydelig økning, men å presentere disse nye entusiastiske bidragsyterne for et system hvor tillitsmennene er valgt på livstid, det er et svært dårlig salgsargument. Det er altså flere gode grunner for å innføre valg, og om vi legger det opp smidig (f.eks valg 2 ganger i året, april/oktober og valgperiode 2 år) så bør det være enkelt å administrere det. Ulf Larsen 20. mar 2011 kl. 11:13 (CET)

Jeg synes dette var en god idé, men jeg lurer på hvilke erfaringer svenskene har gjort seg om overgangsordninger. Burde man delt opp admins i to puljer etter utnevnelsestid og gjennomføre omvalg nå i april (for pulje 1, de med lengst tid) og i oktober (for pulje 2) og de som har blitt utnevnt siste året er ikke inkludert på listen før til neste år, eller året etter det, hvis man følger to års perioden. Profoss ^{(diskusjon - bidrag)} 20. mar 2011 kl. 13:31 (CET)

Det står svært lite i denne tråden om valgdeltakelsen på svensk WP. Dersom det stort sett er administratorene som avgir stemme blir det fra den vanlige brukers synspunkt mer eller mindre som å klappe seg selv på skulderen, et gjenvalg er i såfall lite egnet til å vise til støtte blandt brukerne. Mvh BjørnN 20. mar 2011 kl. 14:13 (CET)

Jeg har drodlet litt med et utkast til «Regler for gjenvalg». Selv om det ennå er for tidlig å diskutere slike regler, kan min skisse leses under min brukerdiskusjonsside, her. Jeg har allerede drodlet et par dager, de viktigste endringene underveis er at jeg har skåret ned fra seks valgrunder i året til fire runder. TorSch 20. mar 2011 kl. 15:12 (CET)

Vi har et mer aktiv Wikiediamiljø enn svenskene (sett i forhold til folketallet) såvidt jeg har observert. Det produseres flere lange og gode artikler, vi behandler kontroversielle områder på en flott måte siden vi ikke er avhengige av valg, men av verifiserbare opplysninger, objektivitet og ingen originalforskning. Det er administratorer som tørr ta i problemområder som homeopati (der vi fikk skryt fra professoralt hold i VG om jeg husker riktig), men der folkeopinionen fort kunne klart å stable på bena 25 % som kunne klart å stemme ut adminer som gikk inn her. Bare for å ta et eksempel. Nei, hva er best for Wikipedia? At vi har årlige popularitetskonkurranser? Eller at vi forholder oss til å skape et best mulig oppslagsverk som har et mylder av godt balanserte artikler som ikke bare forteller en «sannhet», men utbroderer med forskjellige perspektiv sett fra forskjellige ståsted på en balansert og leksikalsk måte? Det antas at i «et bedre klima og at det blir lettere å holde på brukere som vi før har mistet » om vi innfører gjenvalg. Hvorfor blir det et bedre klima har jeg ennå ikke sett en eneste god begrunnelse for. Om man må bite tennene sammen for å holde ut til man kan bli kvitt en admin er det jo bare å jobbe for en desysop (i.e. påvise vha. differ hvilke feil og feilaktig håndteringer denne adminen har gjort på adminområdet.) som er måten man avsetter adminer på i dag om de ikke trekker seg selv eller slutter å redigere. Selv synes jeg det er meget synd at du Ulf ikke lenger er administrator og deltar på adminlisten. Hvor mange fikk med seg homohetsen som var ute på Wiki i går? Slik håndtering ser man ikke om man ikke har adminknappene, og langt mindre kan aggere på det. Hvor mange ser hva som skjer på OTRS og håndteringen der (man kan i prinsippet være uten adminknapper der, men det er egentlig veldig feil, da veldig mye dreier seg om personrelaterte problemstillinger)? Nei, jeg har store problemer med å forstå hvilket problem som forsøkes løses med et slikt tiltak som skal forbedre kvaliteten på dette fantastiske produktet vi alle er med på å lage og bygge dag for dag. nsaa (disk) 20. mar 2011 kl. 18:52 (CET)

Til Nsaa: Hva med Gobiman? Er ikke det et problem at han ikke lenger bidrar? Og han er ikke den eneste, det finnes flere tilsvarende eksempler for den som graver, så det er ikke bare jeg som har bidratt til at en svært god bidragsyter har forsvunnet. Bare å jobbe for en desysop? I praksis er det tilnærmet umulig å få noen avsatt med dagens regelverk for desysop, jeg tror ikke vi har noen administrator her som er så mislikt at vedkommende kan bli stemt ut på den, og skulle det allikevel skje så vil det i mellomtiden ha laget så mye støy at arbeidsmiljøet forsures for lang tid fremover.

Du skriver også at det er meget synd at jeg ikke lenger bidrar som administrator, om du mener det så kan du ta en titt helt øverst på min diskusjonsside - jeg er ikke aktuell før det blir gjort noe med den saken og det beste jeg kan se for å løse det er dette, dvs jevnlige gjenvalg av administratorer. Men det sentrale her er rett og slett at det ikke er sunt å ha et system hvor de tillitsvalgte har sine posisjoner på livstid, fortsetter vi med det så risikerer vi å fortsette å miste gode bidragsytere. Å innføre gjenvalg av administratorer er en vinn-vinn, altså bra både for administratorene og den jevne bidragsyter, som da kan få en reell innflytelse på hvem vi skal ha som tillitsmenn. Ulf Larsen 20. mar 2011 kl. 19:32 (CET)

Den dikotomien har lite både med virkeligheten og med dette forslaget å gjøre. Særlig fordi det ikke akkurat er «bare» å jobbe for en desysop. Man stiller seg lagelig til hoggs – når jeg ser hvor mye pes KEN har fått her de siste ukene, er det nærliggende å sette det i sammenheng med at han prøver å forberede en desysop. Og stemningen på admin-listen har vært på et lavmål. Selv tviler jeg på at en slik prosess vil være til gode for oss, for den kommer til å bli stygt splittende. Vi har dessverre ikke en situasjon hvor vi ganske enkelt «forholder oss til å skape et best mulig oppslagsverk» – vi har en situasjon som tvinger oss til å ta andre hensyn også. Personhensyn, ikke minst. Et annet spørsmål er om denne løsningen er verdt alt det ekstra byråkratiet som følger med, men denne delen av problemet bør du være klar over – du har selv beklaget deg over situasjonen. — the Sidhekin (d) 20. mar 2011 kl. 19:34 (CET)

Jeg støtter en ordning med åremål for administratorer. Det er flere gode grunner, og de kan oppsummeres ved at det vil gi wp økt legitimitet i offentligheten. De praktiske spørsmålene kan lett løses, og merarbeidet er lite i forhold til gevinstene. Mvh --M Haugen 20. mar 2011 kl. 23:01 (CET)

Jeg har i løpet av mine år her ennå ikke erfart udugelige administratorer. Men prinsippielt er det nok fornuftig med en renominasjon med jevne mellomrom. Fire puljer vår/høst over to år er praktisk overkommelig. Vi må utarbeide gode retningslinjer for renominering for å luke ut personangrep og holde nominasjonsdiskusjonene så objektive som mulig. - Mr. Hill 20. mar 2011 kl. 23:43 (CET)

Tillater meg å korrigere. Særlig i forhold til kritiske spørsmål rundt Israel, USA og kirken har det vært et problem med en sterk gruppering med særs POW administratorer her på Norsk Wikipedia. Vedrørende førstnevnte har jeg eksempelvis ved flere andedninger på ramme alvor måttet forholde meg til argumenter som at «FN-dokumenter kan ikke brukes som referanse, fordi FN er dominert av fiender av Israel», eller til påstander som at «palestinerne i Sabra og Shatila massakrerte seg selv, mens Israelerne og Kristenfalangistene stod hjelpeløse og så på.» (Til andre som skulle møte på tilsvarende problematikker kan jeg med det samme informere om at det vil være direkte kontraproduktivt å forsøke å gjøre noe med det, for eksempel ved å henvende seg til administratorkollegiet.)

Andre tilfeller med betenkelig benyttelse av strukturell makt kan nevnes, eksempelvis er avstemningen rundt det de-sysop reglement vi har i dag av relaevanse her. Etter flere års behandlingstid, som i seg selv var preget av stygge grep, ble den første avstemningen om dette reglementet avbrutt, fordi det var for få svaralternativer (4). Deretter ble det «skåret i gjennom», man må vel kunne si av Bukkentilhavresekken, og en avstemmning ble iverksatt hvor de to svaralternativene var «75%», og «ingen de-sysop». Jeg må i den forbindelse innrømme en grad av fasinasjon over den fremtredende rolle denne trådens starter hadde i å banke gjennom avstemningen den gang, opp mot det synet han forfekter her. Jeg noterer at Ulf Larsen nå har trukket samme konklusjon som jeg gjorde den gangen, at begge avstemningsalternativene var ubrukelige, og jeg regner da med at han også er enig i at de-sysop reglementet vi har i dag har vært en klamp om foten i arbeidet for å få på plass skikkelige kontrollorganer/ rutiner.

Når det gjelder spørsmålet om åremål, så ja, selvfølgelig. Det er bare å tenke ti år frem i tid, og på hvilken samfunnsmessige betydning Wikipedia vil ha. Eller, for den saks skyld, hvilken betydning det har i dag. Det er absurd å tro at man skal kunne sitte på livstid i et system, som ellers er kjemisk fritt for kontrollorganer, i en samfunnsposisjon av så høy betydning. Dette må administratorkollegiet rett og slett ta inn over seg. Koster det ekstra arbeid? Beklager, men det må man rett og slett leve med. Wikipedia er av så stor viktighet at det må sikres for ettertiden, og slik sikring gjør man ved å få på plass skikkelige kontrollrutiner. ImanI 21. mar 2011 kl. 10:17 (CET)

Støtter forslaget om et system med åremål for administratorer. Mvh.Aso 21. mar 2011 kl. 11:44 (CET)

Er det nødvendig at en stemmer over alle administratorer hvert år? Kunne en ikke innføre 3 eller 5 årsbolker og så vurdere hver enkelt ved endt periode? Ved et slikt system vil det bli mye mindre arbeid enn å gå gjennom alle hvert år. Etter som en blir eldre så ser en at årene blir kortere og kortere og jeg syns en slik avstemning over alle vil ta veldig mye oppmerksomhet fra det som er viktigst produksjon av innhold. Da vil en få vekk kritikken om at en administrator sitter på livstid samtidig som en fikk et litt mindre arbeidskrevende system. --Nina 21. mar 2011 kl. 12:04 (CET)

Som sagt, jeg syns tre år høres best ut. (Prioritert: 3, 4, 2, 5.) Jeg er ikke sikker på om jeg vil stemme for en slik ordning om den blir ett-årig; det vil ta mye oppmerksomhet. Mer enn fire høres drøyt ut, og jeg tviler vel på at det vil få særlig støtte ... men jeg tror fortsatt det vil fungere. — the Sidhekin (d) 21. mar 2011 kl. 12:12 (CET)

• Jeg ser at 3s et stykke lengre opp i tråden tar opp problemet med personfokus, men i virkeligheten vil jo åremål-systemet faktisk dempe personfokuset, da det her er snakk om et automatisert system som regelmessig velger ut administratorer til gjenvalg, og ikke én misfornøyd bruker som vilkårlig velger ut sitt offer. Da er det jo ganske åpenbart hvilket system som skaper mest personfokus. KEN skriver: «Vi har de-sysop mulighet, og ja det vil sikkert skape mye bråk, men så er vi da ferdig med det når det er overstått, mens adminvalg hvert år kommer vi til å holde på med i all fremtid.», men det er vel ikke bare riktig, med tanke på at de-sysop ordningen vi har i dag ganske lett kan gi tørt gress til flame wars etter at de-sysopingen er overstått. Eisfbnore 21. mar 2011 kl. 17:15 (CET)

Åremål løser ikke det fundamentale problemet til adminkollegiet; det er en funksjonell rolle (vaktmestre) som ønsker seg en eskalert tillitsmannsrolle. Gjenvalg vil skape avskalling av de administratorene som har avvikende meninger til fordel for større ensretting, kort sagt vil det forsterke group speak. Det som trengs er å fjerne administratorenes mulighet til å opptre som småkonger og slippe unna med det. Eneste mulighet jeg ser er å respektere de etablerte kriteriene for nominasjon og valg av administratorer, det vil si bidrag i fire – 4 – måneder og minimum tusen – 1000 – bidrag. Normalen bør være at gode brukere utnevnes uten diskusjon, nå er normalen at nominasjonen stoppes før den overhodet havner på Wikipedia. Jeg kan ikke huske sist en administrator ble utnevnt på de kriteriene. Jeg ble om jeg ikke husker feil. Nå har jeg 56 000 bidrag og det påstås å være for lite. Det er heri problemet til bokmålsutgavens administratorer ligger, de representerer ikke lengre brukerne (de er ikke «tillitsmenn») – de representerer seg selv. — Jeblad 21. mar 2011 kl. 12:51 (CET) (…som er illojal som kritiserer administratorer)

Jeg syns i utgangspunktet at det er bra at du kritiserer administratorer, men jeg kan styre meg for måten du gjør det på. Heldigvis deler jeg ikke den grunnleggende mistroen til alle andre administratorer enn deg selv. Jeg syns for øvrig ikke 56000 bidrag er for lite, spesielt ikke hvis brorparten er på diskusjonssider ... da kan det i mine øyne tvert imot fort bli for mye. - Soulkeeper 21. mar 2011 kl. 14:13 (CET)

Bare for å vise hvor håpløst det er å argumentere om «adminskap» utfra bidragsstatistikk; Soulkeeper påtreffes dobbelt så ofte som meg på en brukers diskusjonsside. Er det bra eller mindre bra? Det kommer an på hva han gjør på disse sidene. Jeg var mest aktive sist år på Tinget, men med tanke på hvor mange notiser som er postet om hva som foregår i relasjon til Wikipedia og Wikimedia Foundation så betyr det igrunnen ikke annet enn at (ehm) aktiviteten er stor. Bak meg kommer Ulf som nest mest aktive og deretter kommer Sidhekin, NSAA, Bjørtvedt, Morten og resten av røkla. Tinget er forøvrig ikke stedet der det er mest diskusjon, det stedet er slettesiden. — Jeblad 21. mar 2011 kl. 16:09 (CET)

---

Innlegg flytta fra underseksjonen «Konkrete forslag om regler». Jon Harald Søby 22. mar 2011 kl. 11:15 (CET)

---

Personlig kommer jeg til å stemme imot fordi det her legger opp til at administratorer skal være noe de ikke er. Sysops (det er navnet på rollen) er vaktmestre og det er navnet de burde hatt og ikke det svulstige «administratorer». Hvis det er flertall for å gi de rollen som «tillitsmenn på åremål» så er det helt greit, men jeg kommer ikke til å stille til noe gjenvalg på slike premisser for noe slikt vil jeg ikke være. Det er helt sikkert flere som har lyst til å overta, noen manko på kandidater blir det neppe. — Jeblad 21. mar 2011 kl. 21:43 (CET) Flyttet fra underseksjon «Konkrete forslag om regler» Finn Rindahl 21. mar 2011 kl. 22:13 (CET)

Ser at motinnlegg fjernes og liker det dårlig. Jeg er ikke for noen endringer som legger mer makt og myndighet i rollen «sysop». Denne rollen skulle aldri vært gitt det svulstige navnet «administrator», det er ikke noe annet enn en verktøykasse for en «vaktmester». Alle endringer som eskalerer avstanden mellom alminnelige brukere og toppen i hierarkiet er et onde og vil bare øke problemet med manglende involvering. Problemet er ikke hvorvidt det er en byråkrat som utnevner en administrator etter et valg eller en annen bruker som er gitt samme rollen, men at administratorer skal velge byråkrater som utnevner dem selv er ille. Problemet er at rollen som administrator blir tillagt betydninger den ikke skal ha og det blir skapt metoder og løsninger som begrenser tilgang til rollen og øker ensretting blant de som opptrer i rollen. Brukere i rollen er ikke tillitsmenn, de er brukere som trenger noen ekstra verktøy. Hovedproblemet idag er at brukere ikke blir gitt disse verktøyene for de skal begrenses til en liten gruppe mer eller mindre forgubbede brukere. For å få en retur til rollens sanne innhold foreslår jeg at alle som tilfredsstiller kravene blir automatisk nominert, så får en heller argumentere hvorfor noen ikke egner seg. Er tusen bidrag for lite så øk tallet til to tusen, det er likevel langt igjen til dagens de facto nivå. — Jeblad 22. mar 2011 kl. 09:14 (CET)

Det er ikke å komme bort ifra at man her på no:WP tillegger noe spesielt til det å ha fått de ekstra vaktmesterknappene. Politisk korrekt liker vi å si at "jeg er jo bare en vanlig bruker med noen fler knapper", men dette fremstår jo spakt og ikke særlig troverdig når gruppen for andre brukere fremstår som en slags mektig eliteenhet, fremfor en løs sammensetning vanlig brukere som bare har fått ekstra verktøy. Synes flere burde tale sterkere for en back to basics-approach slik Jeblad tegner ut. Når brukere bidrar godt over tid og fremstår seriøse burde de automatisk tildeles opprydningsknappene. Det er garantert mange flere brukere enn de som har knappene idag som både fortjener påskjønnelse og kunne benyttet knappene godt. Gjør man det ikke, så blir man anbefalt å frasi seg dem, eller enda bedre - bedt om eller veiledet slik at man kan forbedre seg. Med dette skapes over tid en vibrant ordning som stimulerer flere til sterkere deltagelse på prosjektet. Keanu 22. mar 2011 kl. 10:28 (CET)

Ser samme problem som Keanu og Jeblad, men vet ikke helt hva man egentlig kan gjøre med det. Dette dreier seg jo om et holdningsspørsmål, og hva man legger i selve insitusjonen WP:A. Jeg er forøvrig sterkt imot en ordning hvor erfarne bidragsytere som bidrar med leksikalsk innhold automatisk blir tildelt knappene. De som bidrar trenger dem jo faktisk ikke; vandalisme blir fjernet av andre, man kan nominere en artikkel eller omdirigering til hurtigsletting dersom den er uegnet, osv osv. En slik ordning med automatisk tildeligng vil være svært uheldig, da de også får et ansvar for å holde leksikonet ryddig, hvilket kan virke lammende får artikkelproduksjonen. Det bør med andre ord fortsatt være et ønske fra brukere om å få adminroller, ikke å avslå dersom man ikke ønsker den. Det normale må være å ikke ha knappene. En viss autoritet bør adminrollen fortsatt ha :) --Eisfbnore 22. mar 2011 kl. 11:04 (CET)

Ser det ikke slik at det vil lamme artikkelproduksjon. En bruker som bidrar sterkt i hovedrommet og blir tildelt knappene hiver man seg ikke automatisk om og begynner å «administrere». Ser heller ikke hvorfor administratorer skal ha en såkalt «autoritet» som du nevner. De er jo definert som helt vanlige brukere som har mulighet til å gjøre litt flere ting. Man ønsker definitivt ikke at alle brukere skal løpe rundt gjøre fundamentale endringer som knappene muliggjør, men de brukere som har vist seg seriøst kan godt få slike muligheter til å holde ryddighet, også i de obskure deler av prosjektet der ikke mange av dagens administratorer typisk følger med. Man kan evnt sette kriteriet langt høyere enn Jeblad foreslår, bare for å ta et tall - hvorfor ikke på 5 000, 10 000 eller 40 000 redigeringer, og da i hovedrommet. Med så mange redigeringer må man anta at vedkommende gjør en del riktige ting og godt kunne hatt utvidede rettigheter, uavhengig om resten av admkorpset «liker» han/hun godt nok til å velges. Keanu 22. mar 2011 kl. 11:47 (CET)

Vil bare presisere at Jeblads første innlegg i denne seksjonen ikke har blitt slettet, men flyttet, hvilket jeg også angav i redigeringssammendrag. Jeg forstår ikke helt hvorfor det er nødvendig å ha generell diskusjon i underseksjon «konkret om regler». Finn Rindahl 22. mar 2011 kl. 11:10 (CET)

De «konkrete forslagene» forutsetter at rollen som «tillitsmenn» er riktig, noe den ikke er. Ved å stoppe diskusjon om grunnlaget for forslaget fredlyses forslaget, for forslaget isolert sett er ikke så galt. Det forutsetter imidlertid at man er administrator fordi man er utnevnt til «tillitsmann», verktøyene er blitt sildesalaten en viser frem – se jeg får lov å slette søppel så jeg bestemmer! Dette er en grunnleggende feilslutning, en får bruke verktøyene fordi en er funnet skikket til å bruke verktøyene. Det eneste avstemmingen avgjør er hvilken grad av «skikkethet» nettsamfunnet mener brukeren innehar, en blir ikke «tillitsmann» av at noen på ett eller annet tidspunkt mente vedkommende var ansvarlig nok til å slette søppel.

Wikipedia fungerer fordi hierarkiet er lavt og fordi brukere har innsyn i grunnlaget for handlinger. Desto flere lag med hierarki som smøres på, og desto mindre innsyn brukerne har, desto mindre villig blir brukere i å involvere seg. Ikke konstruer hierarkier som ikke er nødvendige og hvis eneste formål er ensretting og beskyttelse av egne posisjoner. Søk heller etter løsninger som involverer brukere (ikke administratorer – brukere), som gir dem reell medbestemmelse og som gjør det mulig for dem å bli involvert. — Jeblad 22. mar 2011 kl. 11:40 (CET) (Tviler på om denne diskusjonen fører frem så pakker sammen og gjør noe annet)

Det er sant at administratorrollen blir tillagt mer betydning enn den egentlig skal ha her, og det er uheldig. Samtidig tror jeg gjenvalg vil være med på å senke terskelen for hvem som kan bli administrator; noe av grunnen til at folk er skeptiske til «ferske» brukere som administratorer er at man ikke veit hvordan de vil fungere i diskusjoner o.l., så om en bruker blir valgt og det skulle vise seg at h*n ikke fungerer i rollen, veit man at man kan «angre» valget i neste runde, og da tror jeg folk blir mindre skeptiske til å stemme inn folk man ikke har hatt så mye å gjøre med.

En annen effekt av gjenvalg vil være at administratorer vil oppføre seg bedre for ikke å miste tillitten, og dermed føre til et bedre miljø. Noen har argumentert med at dette vil føre til at færre vil våge å ta «upopulære avgjørelser», men jeg tror ikke dette stemmer. Ved upopulære avgjørelser bør man ha gode argumenter for hva man gjør, om man ikke har gode argumenter er det gode sjanser for at avgjørelsen faktisk ikke er riktig.

Jeg ser egentlig bare to grunner til at brukere ikke skulle bli gjenvalgt: (a) at de er inaktive (ikke har behov for adminverktøy) eller (b) at de gjør en dårlig jobb. I begge tilfeller vil det være sunt for Wikipedia-samfunnet under ett at disse ikke blir gjenvalgt.

Det eneste negative jeg kan se med dette er at det kan være litt ressurskrevende, men om en har (si) to valg i året som pågår én–to uker så er ikke det alt for mye. Min erfaring med gjenvalg på Meta (både som forvalter når jeg var det og som administrator, som jeg fortsatt er) har utelukkened vært positiv; det er meget oppmuntrende for ens arbeid når en får gode tilbakemeldinger, og gjør at man får lyst til å stå på enda litt mer. (Om noen skulle få mange motstemmer og/eller ikke bli gjenvalgt er det sannsynligvis en god grunn til det, og da bør man ta det til etterretning.)

Så: Jeg mener gjenvalg vil være meget positivt for samfunnet, og vi bør absolutt gå inn for det. Jon Harald Søby 22. mar 2011 kl. 11:48 (CET)

Jeg er også enig i at administratorrollen tillegges mer innhold/autoritet enn det som er ment. Jeg håper og tror at de fleste etablerte brukere på Wikipedia, både dem med administratorverktøy og dem uten, ser på administratorer som likemenn med litt flere virkemidler. Samtidig er det ikke til å komme forbi at for utenforstående/nye framstår administratorene som «overordnede» og «redaktører», noe som blir gjennspeilet i at vi oftest^{[trenger referanse]} blir omtalt som «moderatorer» av nye brukere. Spørsmålet blir hva vi skal gjøre med dette. Skal vi gjøre flere til administratorer og med det prøve å få tydligere frem hva dette faktisk er, skal vi ha omtrent samme tall adminitratorer men likevel prøve å få dette fram, skal vi tilpasse oss det folk tror administratorer eg og omdefinere eller er det andre veier ut av dette problemet. For det er faktisk et problem om en administrators selvforståelse ikke stemmer med den forventningen nye brukere har til administratorer. Da for eksempel det som er ment som et råd oppfattes som en ordre... 3s 22. mar 2011 kl. 15:58 (CET)

Dersom administratorrollen tillegges mer innhold enn den skal, enten av nye brukere eller i verste fall av de som selv er admins, kan jeg ikke skjønne annet enn at en ordning med økt brukerstyring over hvem som er administratorer (altså tidsavgrenset valg i stedet for «livstid») må være en forbedring, og en anledning til reality-check for de av oss som måtte tro vi er «småkonger» fordi vi har ekstra knapper. Som flere har nevnt vil sannsynligvis denne nyordningen gjøre det enklere å bli valgt til administrator, slik at terskelen senkes. Finn Rindahl 23. mar 2011 kl. 11:00 (CET)

Konkrete forslag om regler

Det synes å være såpass mange for åremål at det kan være greit å legge frem et konkret utkast. For å få et minimum av nye regler så foreslår jeg at vi kun tar med det mest nødvendige og bygger på hva vi allerede har. Siden for administratorvalg har allerede en god start og jeg foreslår at vi etter denne setningen:

«Byråkrater er administratorer som har muligheten til å gjøre andre brukere til administratorer (og byråkrater), samt å skifte navn på brukere og sette botstatus.»

-under det føyer vi da til følgende:

«Administratorer velges på åremål med 2 års funksjonstid fra avsluttet valgt dato. Byråkrater velges internt blant administratorene. Valg starter 1. mai og 1. november. Administratorer som ikke sier ja til renominering og/eller ikke når kriterie for valgt mister automatisk sine rettigheter ved utløp av valgperioden.»

Det er det, det andre (valgperiode, regler for valgbar osv) har vi allerede. Når det gjelder regel for iverksetting så trengs det kun en gang og det kan da tas her, foreslår følgende:

«For iverksetting av åremål deles gruppen med administratorer inn i 4 tilnærmet like grupper, etter dato først utnevnt, så administratorer med tidligst utnevningsdato kommer i første valgperiode, tilsvarende kommer de administratorer som sist ble utnevnt første gang i siste valgperiode, fra åremåls iverksettelse.».

Med det faser vi da inn ordningen over en periode på 2 år, med første valgrunde allerede 1. mai. Ulf Larsen 21. mar 2011 kl. 16:50 (CET)

Jeg tok friheten av å sette inn en underoverskrift før Ulf sitt forslag, slik at vi kanskje kan skille fortsatt diskusjon for/i mot prinsippet med åremål fra diskujon om eventuelle regler. Minner også om TorSch sitt forslag her. I Ulfs forslag over kan setningen «Byråkrater velges internt blant administratorene» leses som at det er administratorene som seg i mellom utnevner byråkrater. Dersom det ikke var det Ulf mente kan det løses ved å stryke ordet «internt». - (usignert) Finn Rindahl 21. mar 2011 kl. 17:45 (CET)

Helt greit med nivå-3 overskrift. Når det gjelder setningen om valg byråkrater så var det akkurat hva jeg mente, jeg oppfatter det som å være en ren teknisk sak og like greit at det avgjøres internt av de som velges som administratorer. TorSchs forslag er greit nok - men dels litt for detaljert og vil da legge enda et lag på de bestemmelsene vi allerede har, om mulig - jo enklere - jo bedre, syns jeg. mvh - Ulf Larsen 21. mar 2011 kl. 17:53 (CET)

Tiltredes! Mitt forslag er for omstendelig, og periodiserer valgomgangene altfor dårlig. Ulf's forslag betyr riktig nok at det vil ta ett til halvannet år for å få alle administratorer med mer enn to års fartstid opp til revurdering, men forslaget er så enkelt og oversiktlig at jeg ikke ser noen sterke grunner til å opprettholde mitt forslag. TorSch 21. mar 2011 kl. 18:07 (CET)

Jeg er i utgangspunktet skeptisk til at selv byråkrater velges av administratorene, det vil nok bare gi vann på mølla til de som hevder at administratorene som gruppe prøver å tiltvinge seg makt de (vi) ikke har i følge retningslinjene. Gitt at Checkuser og Oversight blir innført får vi tre mindre grupper av brukere for spesialiserte oppgaver, som alle bør ha tilgang på adminverktøyene (og etter min mening ha erfaring med dem fra før av), men som likevel bør velges av alle som er stemmeberettigede på vanlig måte. Ellers kan kanskje setningen «Administratorer som ikke sier ja til renominering og/eller ikke når kriterie for valgt mister automatisk...» forenkles til «Administratorer som ikke sier ja til renominering eller ikke blir gjenvalgt mister automatisk». Finn Rindahl 21. mar 2011 kl. 19:02 (CET)

Godt forslag. Enkelt er bra. Men det med byråkrater bør vi se nærmere på. Jeg steiler i utgangspunktet mot å gi administratorer nok en rolle – som elektorer eller valgmenn? – spesielt all den tid vi ikke engang har diskutert problemer med dagens ordning, hvoretter byråkrater velges av brukerne. Jeg vil i utgangspunktet heller (som FinnR, om jeg tolker ham riktig) se byråkratfunksjonen i sammenheng med checkuser og oversight. Jeg er ikke uvillig til å høre på argumenter for et slikt internvalg, men her kommer det litt brått på ...

Når det gjelder «etter dato først utnevnt», vil jeg heller si «etter dato for seneste valg, eventuelt første utnevnelse». (Profoss ble utnevnt første gang i 2004, men valgt senest i 2009; FinnR er vel godt i gang med å bli valgt igjen.) Det er en mindre detalj, men det blir riktigere sånn, ikke sant? — the Sidhekin (d) 21. mar 2011 kl. 19:40 (CET)

---

Noen generelle innlegg er flytta til hovedseksjonen; denne underseksjonen er ment for konkrete forslag om regler. Jon Harald Søby 22. mar 2011 kl. 11:15 (CET)

---

Dette forslaget er grunnleggende feil, men kritikk av dette fjernes. Forslaget forutsetter at administratorene er spesielle, at de har fått (tiltatt seg) en rolle de ikke har og at denne skal konsolideres. Forslaget blir ikke bedre av at kritikk av de grunnleggende forutsetningene for en slik rolle fjernes. — Jeblad 22. mar 2011 kl. 11:27 (CET)

Kritikk har ikke blitt fjernet, men flyttet. Men du har visst allerede bestemt deg for at det blir fjernet, så det er umulig å svare på kritikken din. ^*rollseyes* --Eisfbnore 22. mar 2011 kl. 11:35 (CET)

Dette ligger vel allerede implisitt, men jeg antar at det blir slik at de som er valgt/utnevnt første halvår i oddetallsår får gjenvalg første halvår i oddetallsår, osv? Tror det blir den letteste (og ryddigste) måten å gjøre det på. Dette med to år virker fornuftig, for da blir ikke volumet for stort hver gang. Noe mer enn to år er jeg skeptisk til, det er for lenge i internettid.

Når det gjelder byråkratvalg synes jeg det bør være som i dag – at de(/vi) skal velges internt blant administratorene blir å tillegge administratorene privilegier de(/vi) ikke bør ha. (For min del kunne forøvrig alle administratorer være byråkrater, for når man er skikka til å gjøre administratoroppgaver er man skikka til å gjøre de få ekstratinga byråkratknappene lar en gjøre også. Men det er en annen diskusjon, og bør tas en annen gang.) Jon Harald Søby 22. mar 2011 kl. 11:59 (CET)

Toårsperioder og muligens fire puljer i året i februar, april, september og november, på den måten unngår vi nedeperiodene under sommeren og å overbelaste julerushet med avstemninger og samtidig får spredd det ut over ett helt år. Profoss ^{(diskusjon - bidrag)} 22. mar 2011 kl. 12:51 (CET)

Jeg slutter meg til dem som ikke ser byråkratvalg som en administrator-oppgave. - Soulkeeper 22. mar 2011 kl. 13:00 (CET)

Enig med Soulkeeper. Ellers: For å spare endeløse reglementsdiskusjoner, hvorfor ikke like godt ta over svenskenes velprøvde reglement i stedet for å først å bli enige om et egetsnekret system vi ikke vet vil fungere? Klarer de arbeidsbelastningen, klarer vel vi det også. Jeg kan heller ikke forstå at det er så veldig mye verre å stemme over ca 20 enn over 10 i hver valgrunde når vi først er i gang. Så mitt forlag er: test ut svenskenes system et års tid og revurder når vi har fått erfaring. – Kaitil 22. mar 2011 kl. 13:02 (CET)

Det kan være en bra framgangsmåte ja. Vi er ikke noe dårligere enn svenskene, er vi vel? ;) Om jeg har forstått det riktig er imidlertid den eneste vesentlige forskjellen mellom Ulfs forslag og den svenske metoden at vi gjør det samme som dem, bare på dobbelt så lang tid. Jon Harald Søby 22. mar 2011 kl. 14:24 (CET)

Ettersom de fleste som har uttrykt motforestillinger mot gjenvalg har argumentert utifra byråkrati/arbeidsmengde tror jeg to år er fornuftig. Er det andre forskjeller mellom det svenske systemet og Ulf sitt forslag? Finn Rindahl 22. mar 2011 kl. 14:43 (CET)

Nei, det er kanskje ikke forskjeller ut over lengden på åremålsperioden og antall valg i året. Tanken min var at siden svenskene har god erfaring med at ett års åremål og valg fire ganger i året er det gode sjanser for at det også vil fungere hos oss samtidig som vi slipper å diskutere oss fram til enighet om detaljene. Men to årsperioder fungerer sikkert også. – Kaitil 22. mar 2011 kl. 20:20 (CET)

Akkurat dette byråkrati-argumentet er vel litt svakere på WP enn i RL? Dette har vi absolutt plass til (jfr. WP:PAPIR), og mye av arbeidet rundt gjenvalgene kan vel utføres av boter? – Eisfbnore 22. mar 2011 kl. 20:50 (CET)

Plass er det ganske riktig nok av, men boter lager ikke seg selv. Ett eller to år er ett fett for meg. - Soulkeeper 23. mar 2011 kl. 13:00 (CET)

Det er ikke plassen som er problemet, det er hvor mye tid det vil kreve av hver enkelt (som stemmer). Dette blir halvert med Ulfs forslag i forhold til den svenske varianten. Personlig tror jeg ikke det vil være noen stor sak uansett (det går problemfritt på Meta ihvertfall), men har forståelse for de som ikke synes det. 23. mar 2011 kl. 16:12 (CET)

Siden det virker som det er stemning for at byråkrater ikke skal velges internt blant administratorene kommer jeg med følgende revidering av Ulfs opprinnelige regelendring:

«Administratorer og byråkrater velges på åremål med 2 års funksjonstid fra avsluttet valgt dato. Valg starter 1. mai og 1. november. Administratorer som ikke sier ja til renominering og/eller ikke når kriteriene for å bli valgt mister automatisk sine rettigheter ved utløp av valgperioden.»

Jeg har også lyst til å legge til at kriteriene for å bli gjenvalgt er de samme som for å bli nyvalgt, og samme forklaring som dette. Jon Harald Søby 23. mar 2011 kl. 16:12 (CET)

Registrerer at et flertall i diskusjonen er mot at administratorene avgjør hvem som skal være byråkrater og endringen Jon Harald Søby foreslår er helt grei for min del, internt valg av byråkrater var kun ment som et bidra til å gjøre det enklest mulig. mvh - Ulf Larsen 23. mar 2011 kl. 22:27 (CET)

Du har rett i at det er enklere, og du har også rett i implikasjonen om at vi må håndtere det på et vis, om vi innfører åremål. Men jeg tror som sagt vi trenger å se nærmere på det – jeg kan kjapt se for meg tre ved første øyekast rimelige alternativer – og jeg tror ikke vi trenger å gjøre det før vi vet at åremål blir innført. (Er vi klare til å stemme over forslaget, som revidert av JHS?) — the Sidhekin (d) 24. mar 2011 kl. 10:55 (CET)

Det virker som vi nærmer oss avstemning, for ordens skyld gjentar jeg at mitt forslag jo har to komponenter. Den første er en kort utvidelse av regel for administratorvalg, den andre dekker overgangsperioden og det bør vel holde at det vedtas her, når halvannet år er gått så ruller jo det hele av seg selv. Ulf Larsen 24. mar 2011 kl. 19:06 (CET)

Få med noe om at administratorer som også er byråkrater mister begge rollene om de ikke blir gjenvalgt. ZorroIII 25. mar 2011 kl. 07:32 (CET)

Og hva med checkusere og oversightere? Som nevnt ser jeg flere mulige løsninger for byråkrater, men jeg tror det krever en viss diskusjon først – en egen seksjon, og ikke bare «noe om». Trenger vi å ta dette før vi beslutter å innføre åremål for administratorer? Jeg har lyst til å si nei, det er underordnet; vi håndterer det når og om det blir nødvendig. Om andre ser på det som viktigere – kanskje en potensiell «liten tue» i forhold til det «store lasset» åremål? – får vi heller bare åpne den diskusjonen nå, og se på alternativene. — the Sidhekin (d) 25. mar 2011 kl. 08:10 (CET)

Ang. kriterier for å bli valgt: Det vil være uheldig om dyktige administratorer ikke blir gjenvalgt pga. manglende interesse for valget. Hadde det vært en ide å redusere kravet til antall avgitte stemmer for gjenvalget? Avilena 24. mar 2011 kl. 20:24 (CET)

Til Avilena: Kravet for å bli valgt er nettopp justert opp for å samkjøre det med innføring checkuser/oversight, det kan selvfølgelig medføre at gode administratorer ikke gjenvelges, men samtidig vil det nok være enklere å få oppmerksomhet med to valg i året, vi kan f.eks bruke sitenotice når det er en gruppe administratorer på valg.

Til ZorroIII: Jon Harald Søby foreslår følgende: «Administratorer og byråkrater velges på åremål med 2 års funksjonstid fra avsluttet valgt dato. Valg starter 1. mai og 1. november. Administratorer som ikke sier ja til renominering og/eller ikke når kriteriene for å bli valgt mister automatisk sine rettigheter ved utløp av valgperioden.»

Om vi legger til byråkrater i andre setning så bør vel det dekke hva du ønsker, dvs slik: «Administratorer og byråkrater velges på åremål med 2 års funksjonstid fra avsluttet valgt dato. Valg starter 1. mai og 1. november. Administratorer og byråkrater som ikke sier ja til renominering og/eller ikke når kriteriene for å bli valgt mister automatisk sine rettigheter ved utløp av valgperioden.»

Til Sidhekin: Vi kan selvfølgelig lage en total løsning, samtidig er det lett for at det ene holder det andre tilbake, dvs om ikke alle detaljer er avklart. Jeg heller derfor til å holde checkuser/oversight utenfor. Men det er klart det kan legges inn om det er ønskelig, og det vil vel være en fordel å få sentralisert valg til 2 runder i året.

En formulering tilpasset checkuser/oversight kan f.eks være: «Administratorer, byråkrater og sensorer/IP-kontrollører velges på åremål med 2 års funksjonstid fra avsluttet valgt dato. Valg starter 1. mai og 1. november. Administratorer, byråkrater og sensorer/IP-kontrollører som ikke sier ja til renominering og/eller ikke når kriteriene for å bli valgt mister automatisk sine rettigheter ved utløp av valgperioden.»

I og for seg kan vi vel uansett stemme inn teksten over - om diskusjonen rundt sensor/IP-kontrollør (checkuser/oversight) ikke avklares så de kan bli utnevnt til første mulige valg så kan vi jo bare avvente til neste runde. Ulf Larsen 25. mar 2011 kl. 17:35 (CET)

Konkret forslag til avstemning

Etter diskusjonen over har jeg modifisert mitt opprinnelige forslag og foreslår da følgende under, det kommer som nytt avsnitt etter dette: «Byråkrater er administratorer som har den tekniske muligheten til å gjøre andre brukere til administratorer (og byråkrater), samt å skifte navn på brukere og sette botstatus.»

«Administratorer, byråkrater og sensorer/IP-kontrollører velges på åremål med 2 års funksjonstid fra avsluttet valgt dato. Valg starter 1. mai og 1. november. Administratorer, byråkrater og sensorer/IP-kontrollører som ikke sier ja til renominering og/eller ikke når kriteriene for å bli valgt mister automatisk sine rettigheter ved utløp av valgperioden.»

I tillegg kommer dette vedlegget, som da er en del av avstemningsgrunnlaget men som ikke legges inn på reglene for administratorer da det er midlertidig, det utgår når alle nåværende administratorer har vært på valg:

«For iverksetting av åremål deles gruppen med administratorer og byråkrater inn i 4 tilnærmet like grupper, etter dato først utnevnt, så administratorer med tidligst utnevningsdato kommer i første valgperiode, tilsvarende kommer de administratorer som sist ble utnevnt første gang, i siste valgperiode, fra åremåls iverksettelse.»

Om dette vedtas så får vi da en valg på eldste administratorer/byråkrater med første valg 1. mai i år. Ulf Larsen 29. mar 2011 kl. 18:18 (CEST)

Jeg syns dette høres meget bra ut. Vil foreslå at avstemninga begynner mandag 4. april kl. 00.00, og avsluttes etter to uker, søndag 17. april kl. 23.59. Jon Harald Søby 30. mar 2011 kl. 00:01 (CEST)

I og med at det er en sak som bør interessere mange og som vil endre en viktig del av nettsamfunnet så synes 2 uker valgtid greit for min del, regler for valget som for avstemninger. Ulf Larsen 30. mar 2011 kl. 13:55 (CEST)

Liste for valg administratorer

Det bør vel vises en liste for valg administratorer, dvs når de enkelte skal på valg. Jeg har laget et utkast under, det kan sikkert gjøres bedre og det mangler 4 navn da listen ikke er fullstendig på alle tre visninger. I og med at tallet for administratorer ikke går opp så foreslår jeg at vi ved annenhvert valg har 17 og 18 av eksisterende administratorer. Om noen mener listen bør legges et annet sted så er det greit for meg, fint om noen også kan finne de siste 4 administratorene + sette den opp bedre, den bør f.eks ha kolonneoverskrift, gjerne for valgdato - første pulje er f.eks 1. mai om forslaget går gjennom. Ulf Larsen 30. mar 2011 kl. 18:17 (CEST)

http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Spesial:Brukerliste&limit=100&group=sysop er alle admins. ZorroIII 30. mar 2011 kl. 19:20 (CEST)

Det er en bra liste på siden for administratorer, der kan en også velge sortering for utnevnelse, noe jeg har gjort for å lage listen under. Dessverre er noe feil der så kun 66 av 70 vises mht utnevnelsesdato, mens de to andre visningen angir 70 administratorer som jo er antallet nå. Ulf Larsen 30. mar 2011 kl. 19:34 (CEST)

Einar Myre (@ · d · b) Pjacklam (@ · d · b) Toreau (@ · d · b) Jon Harald Søby, byråkrat (@ · d · b) BjørnN (@ · d · b) Harald Hansen (@ · d · b) Ctande (@ · d · b) Shauni (@ · d · b) Nina (@ · d · b) Torstein (@ · d · b) Tbjornstad (@ · d · b) Hallvard Straume (@ · d · b) Finn Bjørklid (@ · d · b) Opus (@ · d · b) Haros, byråkrat (@ · d · b) Hattrem (@ · d · b) Lipothymia (@ · d · b

Ssu (@ · d · b) Mali (@ · d · b) Helga (@ · d · b) Jeblad, byråkrat (@ · d · b) Kjetil r (@ · d · b) Zerblatt (@ · d · b) ZorroIII, byråkrat (@ · d · b) Marius (@ · d · b) Orland (@ · d · b) Frodese (@ · d · b) Mathias-S (@ · d · b) Grindstein (@ · d · b) Harald Haugland, byråkrat (@ · d · b) Espsko (@ · d · b) Nsaa, byråkrat (@ · d · b) Atluxity, byråkrat (@ · d · b) PaulVIF (@ · d · b) Stigmj (@ · d · b)

Eirik (@ · d · b) Johannes Kaasa (@ · d · b) Galar71 (@ · d · b) Jarvin (@ · d · b) SinWin (@ · d · b) TEMH (@ · d · b) Blue Elf (@ · d · b) Marcus (@ · d · b) Apple farmer (@ · d · b) Laaknor (@ · d · b) KEN (@ · d · b) 3s (@ · d · b) Bjoertvedt (@ · d · b) V85 (@ · d · b) Sidhekin (@ · d · b) Tpb (@ · d · b) Btd (@ · d · b)

Utvik (@ · d · b) Soulkeeper (@ · d · b) Cocu (@ · d · b) 4ing (@ · d · b) F.bendik (@ · d · b) Chell Hill (@ · d · b) Geanixx (@ · d · b) Ooo86 (@ · d · b) Jon Salte (@ · d · b) Haakon K (@ · d · b) Profoss (@ · d · b) Bjørn som tegner (@ · d · b) Anne-Sophie Ofrim (@ · d · b) Efloean (@ · d · b)

Hva er en administrator?

Kanskje litt på sida, dette, men debatten fikk meg til å lure. På Wikipedia:Administratorer er dette beskrevet slik: «Administratorer er registrerte brukere som er kjent med prosjektets retningslinjer, og kan stoles på. Administratorer har ingen autoritet overfor de andre brukerne, de har simpelthen litt flere muligheter for redigering av prosjektet, ...» Men så beskrives noen av de mulighetene en administrator har. Det er blant annet «Beskytte og avbeskytte sider» (altså hindre andre brukere å redigere enkelte sider), «Slette og gjenopprette sider» (altså fjerne andre brukeres arbeider), «Slette bilder og andre filer» (også fjerne andre brukeres bidrag), «Blokkere og avblokkere brukere» (altså hindre enkelte brukere å redigere i det heile tatt), «Redigere brukergrensesnittet og andre beskyttede sider» (greitt nok). Jeg er på ingen måte mot at det er noen som har disse mulighetene (og andre ikke), men det er vanskelig å skjønne ut fra dette at administratorer «har ingen autoritet overfor de andre brukerne». Kanskje kan det være lurt å få en bedre beskrivelse. På samme sted heter det at «Byråkrater er administratorer som har muligheten til å gjøre andre brukere til administratorer (og byråkrater), samt å skifte navn på brukere og sette botstatus.» Her burde det (om jeg har forstått rett) hete at byråkratene har den tekniske muligheten til å gjøre dette. Det kan ellers lett leses som at de kan utnevne fritt. Hilsen GAD 22. mar 2011 kl. 12:06 (CET)

Helt enig i problematiseringen av at administratorer ikke har autoritet samtidig som de har autoritet. Så lenge temaet er så mangelfullt avklart som det er i dag, skaper det kognitiv dissonans og er derfor et problem. - Soulkeeper 22. mar 2011 kl. 13:02 (CET)

Virker litt spesielt å ha en avstemming om hvordan en administrator skal fungere samtidig som det er uklart hva myndighet de opptrer med. Kanskje burde en hatt diskusjonen om hva en administrator er, før en de facto stemmer over å formalisere deres autoritet. Selv mener jeg de ikke har noen autoritet, det er kun snakk om tilgang til verktøy. — Jeblad 30. mar 2011 kl. 14:16 (CEST)

Det er ikke en avstemning om «hvordan en administrator skal fungere» som Jeblad skriver over, det er en avstemning om administrator og byråkrater skal utnevnes på åremål eller fortsette å ha sine posisjoner for livstid. Forøvrig må vi gjerne ha en egen diskusjon hvor det utarbeides en mer dekkende beskrivelse for hva administratorer er, men jeg ser ikke noe problem i at vi samtidig stemmer over åremål. Ulf Larsen 30. mar 2011 kl. 16:47 (CEST)

Muligens bare tankespinn, men det er en viss forskjell på nyvalg og gjenvalg. Ved valg av en ny kandidat må en «gjette» utfra vedkommendes generelle opptreden om kandidaten bør få tillit. Ved gjenvalg bør en gjøre vurdering utfra vedkommendes faktiske utførelse av administratorrollen. I så fall er det av betydning å ha rollen tydelig definert. Hilsen GAD 30. mar 2011 kl. 21:20 (CEST)

Wikipedia Academy 2011

Wikipedia Academy 2011 er vel overstått og her følger litt tilbakemelding om arrangementet.

Wikitreff med Erik Möller: Tirsdag 22. mars var det wikitreff med Erik Möller, med 20-25 fremmøtte og mye interessant informasjon fra Erik om hva Wikimedia Foundation gjør og strategiplanen for de neste fem år.

Hovedarrangementet : Onsdag 23.mars hadde vi godt besøkte foredrag, med 40-60 tilhørere, blant dem flere som er svært interessante for oss i forhold til videre prosjekter, spesielt Norsk kulturråd, Helsebiblioteket, Universitetet i Oslo, og flere andre organisasjoner.

Workshop: Det var Wikipedia workshop for nye brukere både tirsdag og onsdag med totalt over 20 deltakere, de fleste brukte ganske mye tid og det var flere fra universiteter/høyskoler.

Andre hendelser: Erik Möller hadde møte med fornyingsminister Rigmor Aasrud, og besøkte også Opera Software og utvekslet synspunkter med Håkon Wium Lie.

Presse/informasjon: Finn Bjørklid leverte andre utgave av Wikipedia-avisen, svært solid, ble delt ut og håper den brukes også vd andre arrangementer. Ellers var det følgende presseoppslag:

• Helside i dagens papirutgave av Aftenposten, «Wikipedia får norsk hjelp», kulturdelen, side 10
• Oppslag i Teknisk Ukeblad, «Inspirerte ministeren».

Totalt sett et arrangement vi kan være bekjent av og som har gitt interessante kontakter vi kan bruke i vårt store dugnadsarbeid for fri kunnskap. Hilsen Ulf Larsen 24. mar 2011 kl. 10:38 (CET) og Bjoertvedt 24. mar 2011 kl. 11:24 (CET)

Godt jobbet for de involverte. Jeg var innom den ene kvelden, og det var hyggelig og interessant, og høy stemning, og flere nye og ikke fullt så nye folk som fikk ansikter. Det er en styrke, synes jeg, at vi er i stand til å mobilisere aktiviteter og markeringer som dette. --Finn Bjørklid 24. mar 2011 kl. 15:03 (CET)

Notis om kandidatartikler: Fristaten Preussen og Liste over medaljevinnere under Sommer-OL 1936

Artikkelen Fristaten Preussen er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Fristaten Preussen.
Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. --M Haugen 25. mar 2011 kl. 06:50 (CET)

Artikkelen Liste over medaljevinnere under Sommer-OL 1936 er nominert til WP:GL. Se Wikipedia:Kandidatsider/Liste over medaljevinnere under Sommer-OL 1936.
Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. M Haugen 25. mar 2011 kl. 06:50 (CET)

Omvisning og faglig påfyll på Forsvarsmuseet

Wiki-omvisning her...

I anledning årsmøtet i Wikimedia Norge på Forsvarsmuseet, blir det lørdag 9. april klokken 1630 en omvisning for alle interesserte og faglig påfyll om andre verdenskrig, ved militærhistoriker Harald Moberg. Her vil vi både få innblikk i Forsvarsmuseets samling og arbeid knyttet til andre verdenskrig, samt gi en smakebit av hva Wikipedia har å by på innen dette sentrale emnet. Møt presis i hovedinngangen kl 1630! De som kommer senere, må møte mellom 1730 og 1800 i auditoriet i fløyen like til venstre for hovedinngangen. Årsmøtet begynner kl 1800. - Vel møtt! Bjoertvedt 28. mar 2011 kl. 22:23 (CEST)

Avstemning flytting artikkel

Det har siden 2006 vært diskutert om artikkelen om Karibien skal flyttes til Karibia, diskusjonen om dette finnes på artikkelens diskusjonsside. For å få dette avklart en gang for alle så foreslår jeg at vi stemmer over det da selve emnet er utdebatert.

Jeg foreslår derfor følgende tekst for avstemning:

Ønsker du at artikkelen skal hete Karibia eller Karibien?

Om det settes opp to kolonner under så kan de som stemmer for Karibia merke av i den første, tilsvarende de som stemmer for Karibien i den andre, foreslår at avstemningen går i en uke, fra mandag 4. april til søndag 10. april, start/stopp ved midnatt. Ulf Larsen 29. mar 2011 kl. 18:28 (CEST)

Jeg mener at det er uheldig å ikke respektere artikkelens opprinnelig navn som er Karibien. Wikipedia bør ikke være et sted for språkpolitikk og jeg tror nok ikke at en slik avstemming vil redusere konfliktnivået. Kjetil2006 29. mar 2011 kl. 18:33 (CEST)

Dette vil vel i praksis være en avstemmning om vi skal fortsette å godta riksmål eller ikke så den avstemningen kan dat like gjerne tas først som sist.— Dette usignerte innlegget ble skrevet av 95.34.85.128 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

La oss nå se. En av grunnpilarene hos oss har vært og jeg regner med fortsatt er et ledende prinsipp. Vi diskuterer rolig og saklig og forsøker å komme frem til konsensus på artiklenes diskusjonssider på bakgrunn av våre Wikipedia:Fem søyler og diverse retningslinjer som har vært diskutert i det vide og brede som Wikipedia:Språkform. Om noen trenger en skriftlig beskrivelse av det jeg tror de fleste har oppfattet som en de facto-standard hos oss kan jo lese en:Wikipedia:Polling_is_not_a_substitute_for_discussion. At det er påvist at vi følger vår politikk på området på artikkelens diskusjonsside, bl.a. en av de grunnleggende prinsippene som har medført relativt stor fred og fordragelighet ved at man har respektert første(hoved-)forfatters språkform på artikler, bryr man seg ikke om. Jeg håper vi kan slippe nok en nb-/no-strid. En strid som skader vårt miljø i stor grad. Hva med å heller opprette en artikkel og to enn å bryte ned noe vi har sett fungerer kjempemessig (konsenus, ikke avstemninger). nsaa (disk) 29. mar 2011 kl. 22:52 (CEST)

Det har jo lite for seg å diskutere når saken blir utdebattert og resultatet av det ikke respekteres, av Nsaa. Derfor må det avstemning til og det bruker vi stadig vekk her på Wikipedia på bokmål/riksmål. Om artikkelen opprinnelig het Karibien er et åpent spørsmål, mer sannsynlig er det at det var Vestindia og at navnet er endret siden det. Ingen har forøvrig argumentert for at språkformen i artikkelen skal endres. Ulf Larsen 29. mar 2011 kl. 23:07 (CEST)

Ting blir ikke mer riktig selv om det gjentas gang på gang. Saken er muligens utdebatert, men det er ikke i nærheten av å være konsensus om å flytte artikkelen. Begge formene er gyldige (det er vi heldigvis alle enige om såvidt jeg har fått med meg). Det er med grunnlag i de fremførte argument og vår politikk på området (WP:SPRÅKFORM) ikke grunnlag for en slik flytting. Jeg har forøvrig svart deg på artikkelens disk.side på disse konkrete tingene [2]. nsaa (disk) 29. mar 2011 kl. 23:50 (CEST)

M Haugen har vist at det er et klart flertall for å flytte artikkelen. Det er ingen som har forsøkt å endre artikkelens språkform. Opprinnelig begynte artikkelen forøvrig som Vestindia og het sannsynligvis også samme, men selv om den het Karibien så kan ikke en feil i 2004 låse oss i 2011. Uansett, vi får ta en avstemning over dette og gå videre når den er over og har avgjort saken. Ulf Larsen 30. mar 2011 kl. 00:03 (CEST)

Vi har lengt visst at vi sjelden får 100% konsensus i noe som helst spørsmål. Aller minst språkpolitiske. Men wikipedia vil aldri komme noen vei hvis enkeltbrukere som Nsaa og Kjetil2006 får lov til å sette seg på bakbeina og si «Jeg er ikke enig med dere andre. Ergo er det ikke konsensus. Ergo får dere ikke lov å gjøre noe som jeg ikke vil.» (og for ordens skyld: dette er ikke et sitat, det er en karikatur).
Hvordan skal vi komme oss ut av den situasjonen at mindretall ikke anerkjenner prosesser, andres vurderinger og åpenbare flertall!? Moh --M Haugen 30. mar 2011 kl. 00:16 (CEST)

Er flytting av artikkelen fra -en til -a så viktig? Begge former er tilnærmet like vanlige? — Jeblad 30. mar 2011 kl. 00:42 (CEST) (m:Polls are evil)

Har aldri vært tilhenger av flertallsdiktatur, men mindretallsdiktatur er ikke bedre. Jeg oppfatter ikke å sette seg på bakbena og stritte mot en flytting et massivt flertall er for, er å dempe konfliktnivå. Å beholde Karibien, som ikke er godkjent bokmål, er å markere et språkpolitisk poeng. Karibien er ikke tillat i bokmål, valgfri på riksmål. Flytting er ikke overkjøring av riksmålstilhengere, og tvinge gjennom at flytting ikke vil finne sted, vil være en overkjøring andre veien. Artikkelen er ikke skrevet utpreget på Riksmål forøvrig. Grrahnbahr 30. mar 2011 kl. 02:29 (CEST)

Dette er muligens det beste innlegget jeg har sett i denne debatten, well done! Profoss ^{(diskusjon - bidrag)} 30. mar 2011 kl. 03:02 (CEST)

Avstemmingen endrer praksis for navngiving. Det vil etter dette bli umulig å bruke navn som er godkjent riksmål hvis de ikke er godkjent bokmål. Slik sett kan det like gjerne være en avstemming for/mot bokmål og riksmål. — Jeblad 30. mar 2011 kl. 10:45 (CEST)

Der tror jeg du tar feil. Kanskje har noen praktisert annen navngiving, men hovedregelen har alltid vært at artikler skal finnes på den tittelen hvor flest venter å finne dem, og denne avstemningen endrer ikke det. Se spaghetti for ett eksempel – det er ikke godkjent bokmål, men jeg ser ikke at en flytting vil være noe mer aktuell etter dette. (Aftenposten.no har ikke engang brukt spagetti siden 2007.) — the Sidhekin (d) 30. mar 2011 kl. 10:55 (CEST)

Det er flere som har prøvd å føre beviser for hva som er mest brukt og svarene er ikke entydige. Den siste som prøvde noe slikt er Morten Haugen med «Googlestatistikk» og ved etterkontroll viste det seg at hans eksempel endte opp med flere treff for «Karibien» enn «Karibia». — Jeblad 30. mar 2011 kl. 11:03 (CEST)

Jeg snakker ikke om hva som er mest brukt, men om hva flest vil forvente. Og Google er jeg litt skeptisk til i slike tilfeller – i det minste må slike søk tilpasses grundig, ellers får man resultater fra andre språk; i dette tilfelle vel typisk svensk. Da sjekker jeg heller norske medier – Aftenposten.no, eller kanskje Abc Nyhetssøk? De gir 1225 treff på Karibien, men hele 3895 på Karibia. Skjønt, de omfatter vel også nynorske kilder. Hvilket bare styrker neste poeng: De gir 572 treff på spaghetti, riksmålsformen, men kun 499 på spagetti, bokmåls- og nynorskformen. Ingen fare. :) — the Sidhekin (d) 30. mar 2011 kl. 11:11 (CEST)

Søkemotoren du bruker har enkelte problemer med hva den finner. Bruk heller en søkemotor som har komplette tidsserier og hvor du kan dokumentere hva som inngår i resultatet. — Jeblad 30. mar 2011 kl. 11:23 (CEST)

Jeblad gjengir meg som om jeg prøvde meg med «googlestatistikk». Det var ikke min hensikt; jeg har aldri trodd på google som fasit i noe som helst spørsmål (bare det at man får «Omtrent 2 570 000 resultater» på en skrivefeil som ihvertfall er talende nok). Poenget med mitt innlegg her var å nedjustere Ninas utsagn om at skrivemåten har «over 900 000 treff på google». Så da håper jeg at det sidesporet kan parkeres. --M Haugen 30. mar 2011 kl. 12:40 (CEST)

Det er slett ikke min mening å rote til en debatt, men denne er så tilrotet allerede at jeg lar det stå til. Google kan leses på mange måter, men å lage eksempler med «Omtrent 2 570 000 resultater» er bare mulig for dem som ikke vet å bruke Google riktig, eller for dem som som vil illustrere hvor dårlig Google egner seg til å søke statistiske opplysninger. Hvis et søk skal gi noen mening. må en jo krysse av for språk, og man må markere spesifikt hva men leter etter. Når lista så kommer må man bla igjennom HELE lista for å få antall netto treff. Mitt eksempel på ihvertfall ga ikke to og en halv million tilslag, men 585.

• Google på norsk - eksakt treff på "ihvertfall"
• For å vise de mest relevante resultatene, har vi utelatt enkelte oppføringer som var svært like de 585 som allerede er vist.

Det er antageligvis en del brukere som ikke gidder lese gjennom alle de 50 (?) sidene med diskusjon om dette temaet. Er det mulig for noen å gi en kort oppsummering av argumenter for og imot? Feks kan de som er sterkt for skrive deres del, og de som er sterkt mot skrive deres. Keanu 30. mar 2011 kl. 12:02 (CEST)

(tilbake mot venstremarg)

Jeg fatter ikke at det skal være nødvendig å gå til en så opphetet debatt over noe så lite vesentlig. For meg er det praktisk talt likegyldig om artikkelen finnes under Karibia eller Karibien. Omdirigering fra Karibia fungerer, og som kompromiss får vi la første linje i brødteksten si Karibia eller Karibien er ......, altså gi a-tilhengerne oppreisning der. Kan vi ikke avslutte denne meningsløse diskusjonen, og gjøre noe nyttig? Det gagner ikke vår sak at Wikipedia oppfattes i samme gate som Libya. TorSch 30. mar 2011 kl. 12:08 (CEST)

Fordelingen for noen artikler

	Karibia	Karibien
10-20 år tilbake	484	1559
0-10 år tilbake	1647	649

Jeg har tatt ut noen tall for Aftenposten, Bergens Tidende, Dagbladet, Dagens Næringsliv og Vredens Gnag. Dette er kildene som ble brukt i juni 2009 og som den gang ga flest treff. NTB er ikke tatt med fordi tall fra denne kilden dukker opp uforholdsmessig mye i andre kilder. Tallene er ikke justert for størrelsen på årsbasene eller hvor mange lesere de forskjellige kildene har. 10-20 år tilbake i tid tilsvarer 30.mars 1991 til 30. mars 2001, og perioden 0-10 år tilbake i tid tilsvarer 30.mars i år og tilbake til 30.mars 2001. Bergens Tidende og Dagbladet går ikke tilbake til 1991, de stopper i henholdsvis 1992 og 1996. Det er nokså tydelig at det i disse kildene er skjedd et skifte fra å bruke «Karibien» og til å bruke «Karibia». Grafen viser hva som har skjedd i samtlige kilder (altså ikke i bare disse kildene), og at skiftet skjedde sist på 90-tallet. Den viser at forholdstallet mellom formene er nokså stabilt.

Det finnes en del forklaringer av hvor og hvordan navnene «Karibien» vs «Karibia» oppstod, men om en graver litt i Atekst så gir ikke denne artikkelbasen grunnlag for å si at noen av teoriene er riktige. «Karibia kan spores tilbake til 60-tallet i Atekst, mens «Karibien» kan spores i alle fall 10 år lengre tilbake i tid. Første artikkel med «Karibien» dukket opp i VG 12. mars 1954 og omhandlet den 19 år gamle skolegutten Michael Agostini fra Karibien. På dette tidspunktet kan det se ut som om Vestindia var vanligste form.

Personlig mener jeg at artikkelen bør ligge på «Karibien», fordi dette er i samsvar med eldste form av dette navnet hos oss. Hvis det absolutt eldste navnet skal brukes så er det «Vestindia», formen «Vestindien» har ikke blitt brukt i vår artikkel og gir kun 8 treff i Atekst. De vestindiske øyer og Antillene er brukt en del og det virker sannsynlig at det bør finnes omdirigering på disse navnene. Vestindia mener jeg er et aktuelt kompromiss for å avslutte hele diskusjonen. — Jeblad 30. mar 2011 kl. 13:33 (CEST)

---

29. mar 2011 kl. 18:28 (CEST) foreslår Ulf Larsen at avstemningen går i en uke, fra mandag 4. april til søndag 10. april, start/stopp ved midnatt. (Se lenger oppe i tråden. Jeg ser ikke at det ennå er åpnet for noen avstemning.) TorSch 30. mar 2011 kl. 10:37 (CEST)

Jeg har derfor tillatt meg å blindmarkere disse "foreløpige stemmene", slik at ikke for mange skal tro at avstemning pågår. Så får noen i ettertid avgjøre om disse stemmene skal regnes med i den fremtidige avstemningen. TorSch 30. mar 2011 kl. 11:55 (CEST)

---

Erfarne brukeres oppførsel i diskusjonene rundt flytting av Karibien til Karibia

Legger dette i en egen tråd slik at det ikke kan fjernes dersom noen mener at det avsporer tråden ovenfor. Jeg vil bare vise til dette innlegget som jeg skrev igår. Diskusjons- og hersketeknikkene som benyttes i denne sammenhengen er noe av det styggeste jeg har sett på en wiki på lenge, og det av erfarne brukere og administratorer. Meget skuffende. Det at en del går etter mannen og ikke ballen er for meg et tegn på at virkelige argumenter mangler, og en har gått over til en sjikane-/utmattelsestaktikk der en håper at dersom den andre parten blir svartmalt nok, vil den gi opp. FYSJ!

Hva vil dere egentlig, bortsett fra å vinne dette, koste hva koste vil? Flere av deltagerne her kommer med store ord om å få inn nye brukere, mange nye brukere, ta vare på brukere osv. Hvordan rimer det med oppførselen i denne saken? Jeg mistenker at om andre enn de gamle, kjente brukerne hadde kommet med slike personkarakteristikker som jeg ser i disse diskusjonene, hadde de blitt blokkert for usakligheter, sjikane og trolling. Hold dere for gode til slikt! noorse 30. mar 2011 kl. 11:07 (CEST)

P.S. Gang etter gang hentes språkrådet frem som en god kilde, mens det historiske fagmiljøet neglisjeres og forties. Hva skal vi da med fagfolk, enten det er innen lingvistikk, farmasi, informatikk eller andre fag - vi vet jo så mye, mye bedre enn dem? noorse 30. mar 2011 kl. 11:07 (CEST)

Støttes. — Jeblad 30. mar 2011 kl. 11:17 (CEST)

Noorse, nå får jeg inntrykk av at du impliserer at Språkrådet ikke består av fagfolk. Stemmer det? - Soulkeeper 30. mar 2011 kl. 12:32 (CEST)

Jeg veit ikke heilt hvem som utgjør «det historiske fagmiljøet» og hvordan dets oppfatning i dette språkpolitiske spørsmålet skal måles. Men jeg har tilgang til Historisk tidsskrift elektronisk fra og med 2002. Her gir et søk på Karibia tre treff og Karibien ett treff i materiale på ikke-nynorsk. Sikkert et alt for lite materiale til å trekke bastante slutninger, men det nyanserer i alle fall påstanden til Noorse. Søk i artikkeltitler i Norart gir 11–6 til Karibia, men her er det litt ymse fagmiljøer som skriver. Hilsen GAD 30. mar 2011 kl. 13:09 (CEST)

Bidragsyter Noorse har tidligere i diskusjonen rundt dette gått svært sterkt ut mot flytting og er ikke akkurat noen nøytral observatør, se nevnte skarpe melding til Jeblad: «Denne diskusjonen begynner altså igjen, og du lar deg bruke til det. Anyway, dere skal i alle fall slippe innblanding fra denne geskjeftige administratoren som hele tiden overkjører bidragsyterne og er et opplagt tilfelle av en språklig kontaminator uten sunn fornuft og hensyn til konsekvens, samt historieløse og POV-henfallen reservepolitieagent. Jeg tar nå wikipause. noorse 6. feb 2010 kl. 23:52 (CET)»

For å bruke hennes egne ord så er det imidlertid meget skuffende at hun ikke kan respektere at det er tunge argumenter og et flertall for å flytte denne artikkelen. Hun er i sin fulle rett til å være uenig i det, men når det har gått så langt at en flytting tilbakestilles på tross av tunge argumenter og et flertall for flytting så er det ikke annet å gjøre enn å ta en avstemning om saken på Tinget så vi blir ferdig med denne saken en gang for alle. Ulf Larsen 30. mar 2011 kl. 18:34 (CEST)

Ulf; er dette noe som bringer diskusjonen fremover? — Jeblad 30. mar 2011 kl. 19:10 (CEST)

Noorse går knallhardt ut mot erfarne brukere i sitt første innlegg i den tråden, jeg har vist hvor lite saklig hun selv har vært og jeg synes det er høyst relevant når hun skriver slik hun gjør. Du må forøvrig gjerne stille det spørsmålet til Noorse, det var jo deg hun gav inn fordi du var for å flytte artikkelen til Karibia. Ulf Larsen 30. mar 2011 kl. 19:17 (CEST)

Noorse er av de som av og til blir litt engasjert, men som oftest er det vettuge utsagn hun kommer med. Jeg vil nok si at andelen vettugt innhold i utsagnene til noorse er over normalen for Wikipedia, selv om det i noen tilfeller går ut over både den en og den andre. Som oftest er det imidlertid lurt å la gamle saker ligge og holde seg til den aktuelle saken i hvert enkelt tilfelle. — Jeblad 30. mar 2011 kl. 19:38 (CEST)

Skal ikke artikkelnavnet være der folk flest forventer å finne den.? Om det er Karibien eller Karibia kanskje noe usikkert, men jeg synes vi skal være tilbakeholdene med å dra inn div språkråd i for sterk grad.--Ezzex 30. mar 2011 kl. 19:49 (CEST)

Til Jeblad: Jeg er enig i at det er «lurt å la gamle saker ligge og holde seg til den aktuelle saken i hvert enkelt tilfelle», som du skriver over, men dette er faktisk den aktuelle saken, den har imidlertid gått over 6 år. Jeg mener Noorse her forsøker å plassere seg som en overdommer utenfor selve saken, noe som jeg viser er feil, hun er mer engasjert enn de fleste. Når da fakta og flertallet går henne imot så kommer beskyldningene om hersketekninkk og påstander om hva dette vil føre til mht rekruttering nye brukere.

Hva nye brukere vil synes om at et klart mindretall trenerer og blokkerer et flertall i seks år det skal jeg overlate til hver og en av de å vurdere, men jeg er like skuffet over Noorses innlegg som hun påstår å være over andres i debatten over. Ulf Larsen 30. mar 2011 kl. 19:56 (CEST)

Noorse har min fulle støtte i sitt innlegg i starten på denne tråden. — Jeblad 30. mar 2011 kl. 21:02 (CEST)