Likegyldighet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Likegyldighet er et dikt av Martin Niemöller (1892-1984), som var en fremstående tysk teolog og luthersk prest. Uttalelsen, som senere er publisert som et dikt ble trolig formulert i 1946 inspirert av et besøk i konsentrasjonsleiren Dachau hvor Niemöller hadde vært fange 1941-1945.

Niemöller gav flere versjoner av diktet i løpet av etterkrigstiden hvor ulike grupper ble nevnt. Versjonen fra 1946 nevnte 1. kommunistene 2. uhelbredelig syke 3. jødene / Jehovas vitner (avhengig av versjon) 4. personer i naziokkuperte land. I 1976 ble den nyeste versjonen formulert, da var gruppene 1. kommunistene 2. fagforeningsfolk 3. sosialdemokrater 4. jøder. En versjon av diktet som ble lest høyt i den amerikanske kongressen av Howard Samuels i 1968 gjorde diktet kjent i USA. Her ble følgende grupper nevnt: 1. Jøder 2. katolikker 3. Industri- / fagforeningsfolk 4. Protestantiske kirke.[1]

Diktet[rediger | rediger kilde]

Først tok de kommunistene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke kommunist.
Så tok de sosialdemokratene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke sosialdemokrat.
Deretter tok de fagforeningsfolkene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke fagforeningsmann.
Til slutt tok de meg. Men da var det ingen igjen til å bry seg.
Als die Nazis die Kommunisten holten,
habe ich geschwiegen;
ich war ja kein Kommunist.
Als sie die Sozialdemokraten einsperrten,
habe ich geschwiegen;
ich war ja kein Sozialdemokrat.
Als sie die Gewerkschafter holten,
habe ich nicht protestiert;
ich war ja kein Gewerkschafter.
Als sie mich holten, gab es keinen mehr, der protestieren konnte.

Et element av selverkjennelse[rediger | rediger kilde]

Pastor Niemöller så slett ikke tingene så tydelig ved begynnelsen av Hitler-tiden, slik at diktet også har et kraftig element av selvkritikk. Historikeren Ger van Roon skriver om Niemöller anno 1933: «Han var den gang enda ikke noen bitter fiende av nasjonalsosialismen».[2] Og man kunne gå lenger enn som så: Martin Broszat har påvist at når de senere så kalte «bekjennende pastorer» til å begynne fikk så stor oppslutning, så var det for de som grunninnstilling bejaet omslaget av 1933, og bare tok stilling mot bestemte strømninger innen den nasjonalsosialistiske bevegelse.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Martin Niemöller's famous quotation: First they came for the Communists What did Niemoeller really say? Which groups did he name? In what order?
  2. ^ Ger van Roon: Widerstand im Dritten Reich. Ein ûberblick (=Becksche Schwatze Reihe Bd. 191, München 1979, s. 79
  3. ^ Martin Broszat: Der Staat Hitlers. Grundlegung und Entwicklung seiner inneren Verfassung (=dtv-Weltgeschichte des 20. Jahrhunderts, Bd.9, München 1969, s 289