Marstrand
| Marstrand | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Land |  Sverige | ||
| Areal | 33 hektar[1] | ||
| Befolkning | 379[1] (2020) | ||
| Bef.tetthet | 11,48 innb./hektar | ||
 Marstrand 57°53′09″N 11°34′51″Ø | |||
Marstrand er et tettsted i Kungälv kommune i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. I 2010 hadde tettstedet 1 319 innbyggere.[2]
Tettstedet består av to øyer, Marstrandsön og Koön. Stedet ble regnet som by i middelalderen, angivelig grunnlagt av den norske kongen Håkon Håkonsson. De eldste tegn på bymessig bebyggelse i Marstrand går tilbake til 1291, da kildene nevner fransiskanere i Marstrand. I dag står bare ruinene av fransiskanerklosteret igjen; det ble revet i 1532.
Sannsynligvis har byen, som da tilhørte Norge, vokst fram på 1200-tallet i forbindelse med sildefisket. En ny rik fiskeperiode inntraff i siste halvdel av 1500-tallet. I juli 1449 møtes det norske riksrådet i Marstrand for å velge Christian I til norsk konge. Til gjengjeld måtte kongen underskrive Norges første håndfestning.
Etter overgangen til Sverige i 1658 ble Carlstens festning bygget ved Marstrand. Festningen ligger på Marstrandsøyas høyeste topp hvor den troner over byen. To ganger har festningen blitt erobret av henholdsvis den norske/danske statholder Gyldenløve og admiral Tordenskiold. Men festningen ble gitt tilbake til Sverige begge ganger som følge av forhandlinger.
Etter at Marstrand ble svensk mistet byen sin betydning til fordel for Göteborg. Oscar II tilbrakte gjerne tid i Marstrand og dermed ble stedet et svært populært sommersted for sosieteten. Sosietetshuset er bevart ute på Marstrandsön.
Den er nå en populær sommerby og en av Sveriges fremste seilsportsbyer. Hvert år arrangeres det nasjonale og internasjonale mesterskap for seilsport. Av interessante bygninger som kan være verdt et besøk kan Marstrand rådhus nevnes. Rådhuset, som er fra 1644, er det eldste stenhuset i Bohuslän.
Grensen mellom Kattegat og Skagerrak trekkes med en rett linje fra Grenen ved Skagen i Danmark til Marstrand.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b (på sv) Statistiska tätorter 2020, befolkning, landareal, befolkningstäthet per tätort, Statistiska centralbyrån, 24. november 2021, Wikidata Q112914414, https://www.scb.se/hitta-statistik/statistik-efter-amne/miljo/markanvandning/tatorter/pong/tabell-och-diagram/statistiska-tatorter-2020-befolkning-landareal-befolkningstathet-per-tatort/
- ^ «Sveriges tätorter 2010» (PDF). Statistiska centralbyrån. Arkivert fra originalen (PDF) 16. juni 2011. Besøkt 3. april 2016.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
 |  | ||